Helene (13) skriver: «Å ha en spesiell søster»
Si ;D-innlegg: Tusen takk for at du leser dette. Dette er nemlig et tema som blir tatt opp altfor lite.
Jeg skal fortelle noe bare noen få i klassen min vet om. Faktisk bare de nærmeste i klassen. Min søster har autisme.
De fleste vet nok ikke hva det er. Det er ganske vanskelig å forklare.
Dere har kanskje hørt om Downs syndrom. Det min søster har, ligner, men du kan ikke se det på henne. Hun ser ut som en hvilken som helst 17-åring, men ser fortsatt på barne-tv.
Når hun blir trist, sint, glad eller redd, vifter hun med hendene og lager lyder. Hun liker ikke folkemengder, og hun er ofte litt sky hvis det er fremmede folk i hjemme.
Hun elsker ALLE karuseller og er ikke redd for å ta noen. I motsetning til meg.
Kan føle meg ensom
Mange autister har vanskelig for å lære. Min søster går på en spesialskole. Når hun blir voksen, vil hun nok ikke ha en jobb.
Mange voksne med autisme jobber på dagsenter. De gjør enkle ting som å lage mat og lage ting. Jeg har mange ganger møtt barn med autisme, men nesten aldri møtt søsken til autister.
Det hender jeg føler meg litt ensom. Fordi jeg ikke har noen å snakke med dette om, om å være søsken til en med autisme.
Så lenge jeg kan huske, har jeg alltid måttet passe litt på søsteren min, og jeg er vant til at hun ofte får litt mer oppmerksomhet enn meg. Det har gjort meg til en veldig omsorgsfull person.
Bestevenninnen til Benedikte (13) har Downs syndrom : – Jeg tror alle har godt av å ha en venn som er litt annerledes
Jeg er veldig opptatt av at alle folk jeg bryr meg om, har det bra. Jeg hater at andre har det dårlig. Jeg er nesten aldri sint og er alltid blid.
Ofte er det søsteren min som er lillesøster, og jeg som er storesøster. Jeg er veldig glad i henne, og hun betyr mye for meg.
Vi har plass
Det som gjør meg trist, er at mange folk i Norge mener vi skal ta abort på barn med ulike hemninger.
Noen mener at utviklings- eller funksjonshemmede lever et liv som ikke er verdt å leve, og at de er byrder for samfunnet.
Jeg ser min søster og andre utviklingshemmede smilende og glade ofte. Diskriminering mot funksjons- og utviklingshemmede er fortsatt et stort problem i Norge.
Så klart er det vanskelige perioder for min søster og min familie. Men vi vet hvordan vi kommer oss gjennom det.
Jeg tenker at Norge er et rikt og velfungerende land. Norge har plass til å ta vare på spesielle. Jeg synes at en verden uten spesielle folk er en veldig kjedelig verden.
Norge har plass til å ta vare på spesielle
Så neste gang dere ser en spesiell person på gaten eller bussen, smil til han eller henne, akkurat som du ville gjort til en annen person. Kanskje du kan slå av en prat til og med.
Så tusen takk for at du leste dette. Dette er et tema som blir tatt opp altfor lite.
Så dra ut i verden nå, bruk den nye kunnskapen deres og gjør meg stolt.
Flere 13 år gamle debattanter:
Linnea (13): Jeg har ADHD og Aspergers. En samtale med læreren forandret livet mitt.
Datter (13): Døden er ikke alltid så ille. Nå er mamma endelig fri
Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
