SiD

Han har israelske foreldre, oppvokst i Norge: «Er det ikke sånn at jødene styrer Coca-Cola?»

  • Si ;D-redaksjonen
    Si ;D-redaksjonen

20 år gamle Yuval forteller hvordan det er å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag i luke 2 av adventskalenderen. Foto: Privat

Hvis folk er nysgjerrige på bakgrunnen til Yuval vil han bare at de skal spørre. – Om jeg syns noe er upassende, sier jeg bare ifra.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Her er årets Si ;D-julekalender.

24 norske ungdommer med bakgrunn fra 24 land svarer på spørsmål om hvordan det er å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag.

Hva er positivt? Hva er negativt? Og hva med julen?

Navn: Yuval Regev

Alder: 20

Bosted: Oslo

Bakgrunn: Israel


Hei! Hvem er du?

– Jeg heter Yuval, er 20 år, født og oppvokst i Oslo og jobber som jødisk veiviser. Som jødisk veiviser går jeg rundt på videregående skoler i hele Norge og snakker om blant annet fordommer, identitet og jødisk liv i Norge i dag.

Hva er det beste med å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag?

– Det beste er at jeg har et indre mangfold, som både jøde, nordmann og israeler. Det er lettere for meg å se på ting litt annerledes, jeg tilegner meg nye perspektiver og kan virke som en brobygger mellom folk som er forskjellige. I dag er Norge et åpent samfunn som tillater meg å utfolde mitt indre mangfold.

Hva er det mest utfordrende?

– Alltid å skulle være annerledes og svare på spørsmål som «hvor kommer du egentlig fra»? kan være litt slitsomt. Noen ganger har jeg bare lyst å være normal og vanlig, hva nå enn det betyr. Det er litt vanskelig å få til når jeg er litt høylytt og heter Yuval...

Hvordan kan vi løse disse utfordringene?

– Det som kan hjelpe er at vi fra ung alder øver på å være vennlige og nysgjerrige mot folk som er annerledes. Vi må tørre å stille spørsmål uten å være redde for å tråkke på tær. På den måten kan vi akkumulere kunnskap og bli vant til å møte folk som er annerledes, slik at neste gang vi møter noen, så er det ikke noe big deal.

Alternativet der alle skal være like og vanlige, kan også løse dette, men det ville ikke vært et Norge som jeg vil leve i.

Les også

Dette er årets julekalender i Aftenposten

Når føler du deg mest norsk?

– Når Norge kommer på første plass i hva som helst, for eksempel når Carlsen vinner, eller vi topper en levestandardranking. Jeg føler meg også veldig norsk når jeg er i utlandet, klager over fotballandslaget, hører på Ravi og når jeg spiser laks for fjerde dag på rad. Listen er egentlig ganske lang.

Og minst?

– Den gangen jeg kjøpte Hummus med en kompis på Grünerløkka for 200 spenn, og det ikke var i nærheten av det jeg får i Israel for en fjerdedel av prisen. Kompisen min trodde han hadde fått en ordentlig smak av Midtøsten...

Hvilket spørsmål om bakgrunnen din er du mest lei av å få?

– Så hva synes du egentlig om Israel/Palestina-konflikten?

Hva er det rareste spørsmålet du har fått?

- En gang på et skolebesøk var det en som spurte: Er det ikke sånn at jødene styrer Coca-Cola? Jeg var ikke klar over at en religion kunne styre et selskap.

Om folk er nysgjerrige på bakgrunnen din, hvordan vil du at de skal gå frem?

– Bare spør! Om jeg syns noe er upassende, sier jeg bare ifra. Man må ikke gå rundt og være redd for å tråkke på tær.

Foto: NTB Scanpix/fotolia

Hvis du skulle fortalt Aftenpostens lesere én ting om Israel, hva hadde du fortalt?

– Israel er et veldig lite land og er dermed et ideelt reisemål. Har man bare én uke å reise på, kan man få med seg både antikk- og moderne historie, man kan dykke i Rødehavet og flyte i Dødehavet, besøke både storby og ørken og mye mer. Alt i en kjøreradius på maks tre timer.

Hvilket forhold har du til jul?

– For meg er det en del av det å være norsk. Det har derfor en ganske viktig betydning for meg.

Hvilken rolle synes du julen burde spille i skoletiden?

– Det er vanskelig for meg å si. For meg er julen en del av min norske identitet, og skolen har spilt en viktig rolle i min oppvekst i å styrke denne. Jeg har aldri hatt noe imot å få risengrynsgrøt til lunsj på skolen. Samtidig har jeg forståelse for folk som opplever at det å markere jul, står i strid med deres religiøse identitet.

Hva skal du gjøre i julen i år?

– I år er det Christmukkah – dvs. at tenningen av det første lyset til Hannukah faller etter den hebraiske kalenderen på samme dag som julaften. Det blir en kveld med oppfinnsomme blandingstradisjoner som feires med familien, så klart!


Vi spurte ungdom: «Hva vil det si å være norsk i 2016?» Les de andre vinnerbidragene og finalistene her:

Les også

1. Plass - Arvid Folke Minh Järnbert (20): Mine flate øyne og gule hender har arvet urnordmennenes land. Hva hadde de sagt?

Les også

2. Plass - Morten Christensen (18): Pass på! Ola, den falske nordmannen, har egne soldater

Les også

3. Plass - Maja Sæternes (19): Det er typisk norsk å være god, var det kun nordmenn som sa når...


Podkast: Hvorfor må vi høre til en gruppe?

Hvorfor er vi mennesker så opptatt av å tilhøre grupper, som for eksempel gruppen nordmenn? Det skal psykolog Jørgen Flor forklare for oss.

Og tidligere i høst inviterte vi ungdom til skrivekonkurranse: Hva vil det si å være norsk? To av vinnerne kommer for å diskutere.

  • Hør med ett klikk her:

Les mer om

  1. Julekalender 2016
  2. Israel
  3. Ungdom

Julekalender 2016

  1. SID
    Publisert:

    - Norge har gått fra å være et lite vi til å bli et større vi. Det skjer ikke uten litt voksesmerter.

  2. SID
    Publisert:

    Oppvokst i Norge, palestinske foreldre: – Julen er en av de beste høytidene i året, sett bort fra Eid

  3. SID
    Publisert:

    - Mer enn én gang har det vært fristende å åpne neste luke i Si ;D-kalenderen allerede dagen før

  4. SID
    Publisert:

    Født i Norge, britiske foreldre: – Som seksåring sa jeg at jeg aldri skulle lære meg «bloody norwegian»

  5. SID
    Publisert:

    Kurdiske foreldre fra Irak, født i Sandnes: – Skolegudstjenester handler om respekt for norsk kultur

  6. SID
    Publisert:

    Født i Norge, sørkoreanske foreldre: – Familien i Sør-Korea synes synd på meg som bor i «fattige Norge»