Til ungdom med dysleksi: Det går bra, det blir enklere, og det er verdt det | Ane Granhus Hermanstrand

  • Ane Granhus Hermanstranda (28)
Ja, du må jobbe hardere enn de rundt deg for å få til det samme som dem, og det er utrolig urettferdig, men jeg skrev til slutt en lang bacheloroppgave, og det gikk faktisk helt fint, skriver Ane Granhus Hermanstrand (28).

Det fossile hjørne: Det er fristende å tenke «jammen jeg har dysleksi, så dette får jeg ikke til.» Legg fra deg den tanken.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Selv om jeg nå er blitt 28 år, er det fortsatt innlegg i Si ;D som treffer meg. Jeg leste innlegget til Petrine Haugnes 13. desember om å være takknemlig for dysleksi, og jeg kjenner meg igjen.

For jeg er også egentlig ganske takknemlig for hva det å ha dysleksi har lært meg.

Ane Granhus Hermanstrand (28)

Jeg fant ikke ut at jeg hadde dysleksi før i 10. klasse, og da falt alle brikkene på plass.

Hvorfor engelskglosene ikke satt. Hvorfor jeg aldri klarte å skrive ordet gratulerer riktig, som for øvrig er grunnen til at de fleste bursdagskort fra meg lenge i stedet hadde «Hurra for deg!» påskrevet. Og hvorfor jeg i en høytlesning i geografitimen leste skiferfjellene som skiferiefjellene. Jeg kan le av det nå, men da hadde jeg lyst til å hoppe ut av vinduet. Den gang lærte jeg at bare å lese første del av et ord, og så gjette resten, ikke er en god strategi.

Papirer på at jeg hadde dysleksi gjorde skolehverdagen lettere. Jeg ble fritatt fra karakter i sidemål på videregående, og på høgskolen fikk jeg lærebøker på lydbok.

Jeg skrev til slutt en lang bacheloroppgave, og det gikk faktisk helt fint.

Til dere som føler dere sliter

Jeg skriver til dere skoleelever som ikke er så takknemlige for at dere har lese- og skrivevansker (merk at dette ordet var «skrivehansker» før jeg leste korrektur), og som kjenner at dere bare vil gi opp.

Til dere vil jeg si: Det går bra, det blir enklere, og det er verdt det.

Ja, du må jobbe hardere enn de rundt deg for å få til det samme som dem, og det er utrolig urettferdig. Det er fristende å tenke «jammen jeg har dysleksi, så dette får jeg ikke til.» Legg fra deg den tanken fra deg, for du får det til.

Livet etter skoleårene

Det kommer et liv etter skolehverdagen, og den grunnmuren du legger nå, er den du skal bygge resten av livet på. Det gjelder ikke bare karakterene på vitnemålet.

Arbeidsmoralen du lærer deg, vil du dra nytte av lenge. For du kommer til å møte på oppgaver du har null motivasjon til å gjennomføre i voksenlivet også. Arbeidsmoralen du har lært, vil gjøre det enklere for deg å gjennomføre dem likevel.

Jeg nevner i fleng: Korrigere skattekort og skattemelding, lese og sette seg inn i forsikringsvilkår, ringe offentlige instanser og skrive profesjonelle e-poster i jobbsammenheng til personer du ikke liker.

Men disse oppgavene kommer til å ta en promille av tiden i ditt liv hvis du har god arbeidsmoral og gjennomføringsevne i bunn.

Plutselig en dag sitter du der i en jobb du trives i, ser tilbake på årene bak deg og innser at arbeidet du la inn i ungdomsårene faktisk var verdt det. Og du trenger ikke bli statsminister, verdensberømt skuespiller, møbel-gründer eller nobelprisvinner for å lykkes i livet.

Tross flausen i geografitimen for 14 år siden, leser jeg fortsatt høyt for andre. Nå leser jeg høyt for sønnen min. Så stå på. Det ordner seg til slutt.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.