La meg bli gammel og rynkete!

Jeg, en 20 år gammel jente, er langt ifra gammel og grå, men presset er her allerede nå.

Tirsdag ettermiddag lå debattinnlegget mitt om den nye skjønnshetsklinikken til blant annet Pia Tjelta, Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord ferdigredigert, finpusset og klart til publisering i Aftenposten. Kort tid før det skulle gå i trykken, ble det imidlertid klart at trioen trekker seg fra den omdiskuterte klinikken.

Tittelen på den opprinnelige teksten min var «La meg bli gammel og rynkete», og det skal denne oppdaterte versjonen også få hete. For det er søren meg det jeg skal bli, og jeg vil gjerne ha med meg så mange som overhodet mulig!

Jeg, en 20 år gammel jente, er langt ifra gammel og grå, men presset er her også nå. Flere jeg kjenner, har allerede vært igjennom både én, to, tre og flere behandlinger eller operasjoner - i håp om å føle seg bedre i et samfunn som til stadighet fremstiller det naturlige som noe uperfekt. Noe du kan fikse og endre på for å «optimalisere» deg selv.

En naturlig aldring

For jeg tilhører en generasjon som opplever mye utseende- og kroppspress og dårlig psykisk helse. Vi svømmer i informasjon om hvordan vi kan bli en «vakrere» og «lykkeligere» versjon av oss selv. Eller rettere sagt: Vi drukner i det.

Så da jeg leste om klinikken for første gang, tøyt det røyk ut av ørene på meg. Jeg tenkte: «Takk skal dere pokker meg ha for nok en påminnelse om at man ikke er bra nok som man er, og for at en naturlig aldring, med alt det innebærer, ikke er pent nok!»

Klinikken skulle blant annet handle om «forebygging av alt det kroppen skal gjennom», og de kunne tilby behandlinger som for eksempel fjerning av rynker. Med andre ord kunne du komme til Nomi for å forebygge en naturlig alderdom. Men tro det eller ei, en del av det å bli eldre er blant annet å få rynker og slappere hud.

Jeg er redd for at klinikker som Nomi, som reklamerer for alle måter man kan unngå den naturlige aldringsprosessen på, gjør at det naturlige ikke blir «bra nok». Samt at det vi ser på som naturlig i dag, over tid kan bli det unaturlige.

Hva blir det neste?

Tjelta, Skarbø og Rudjord har trukket seg, mens ansvarlig lege, Karim Sayed, blir værende. Jeg tenker det er verdt å stoppe opp ved noe han uttrykte til NRK denne uken, nemlig at «ved å hjelpa pasientane til å føla seg betre, vil ein kunna betra helsa deira».

Spørsmålet mitt blir da om man føler seg så mye bedre av å fjerne den rynken eller sprøyte inn Botox, mens man suger inn magen? Og om man blir det, hvor lenge varer det? Hvor lang tid tar det før det dukker opp en ny behandling eller et nytt ideal på Instagram eller Tiktok? Eller enda viktigere, hvor lang tid tar det før man finner noe nytt ved seg selv man ikke liker?

Her finnes det sikkert like mange svar og meninger som det er mennesker i verden. Men jeg tror ikke selvaksept og tilfredshet kommer gjennom en nål og en god slant penger. Jeg tror den kommer innenfra, blant annet gjennom gode relasjoner, engasjement i noe annet enn kun det ytre, og i vår tid, gjennom en massiv kamp mot alle idealer vi hele tiden blir eksponert for.

En tydelig påminner

Trioen Rudjord, Tjelta og Skarbø sa i den opprinnelige pressemeldingen at klinikken skulle handle om kvinnehelse, noe de senere har beklaget. Med det har jeg lyst til å presentere et nytt begrep jeg føler vi alle ble vitne til i denne lanseringsfadesen, nemlig «kvinnehelsevasking». Det vil si å bruke kampen for mer fokus og forskning på kvinnehelse (som er kjempeviktig), til å selge noe som ikke handler om kvinnehelse, men som tvert imot kan gi en negativ innvirkning på folks psykiske helse og selvbilde.

Og, ja, kjære trio, jeg er fortsatt skuffet over at dere brukte plattformen, statusen og muligheten dere har til å påvirke, på et prosjekt som profitterer på andres misnøye med egen kropp og utseende. Med det sagt er det fint at dere har trukket dere, og jeg håper dere fremover bruker den samme påvirkningskraften på å fremme FAKTISK kvinnehelse.

Helt til slutt, fordi det ikke kan forbigås i stillhet: At dere nå har trukket dere, forteller meg kun én ting - nemlig hvor effektivt det er å heve stemmen, si ifra og stå imot.

Jeg håper denne saken kan være en tydelig påminner om at man er bra nok som man er, og at lykken ikke finnes i et stikk fra en nål eller i kuttet fra en kniv.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

�� Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først.