SiD

Hun ble katolikk for fire år siden: – Det er mange som ikke ser verdien av religion

«Hvorfor kan du ikke bare be hjemme når kirken er stengt? spør venninner. For katolske Marion (18) fungerer det ikke helt sånn.

– I fjor så hele familien midnattsmessen fra St. Olav-kirken på stream. Du sitter og spiser litt godteri, drikker litt brus, og da føles det som du ser på en litt langsom film. Det blir ikke helt samme stemningen, sier Marion Norum Spæren (18). Foto: Helmine Syvertsen

  • Kristine Aas
Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Navn: Marion Norum Spæren (18).

Ukens unge stemme fordi: Mener at kirken er blitt sett på som uviktig under pandemien. Grensen er nådd, skrev hun på Si ;D.

– Hva fikk deg til å skrive innlegget?

– Under hele pandemien har jeg merket på savnet etter å gå i kirken. Kirkene begynte så vidt å åpne på høsten igjen i fjor, før de stengte ned igjen. Nå er det nesten umulig å gå i kirken. Selv har jeg gått mye på gudstjenester og messer utendørs i det siste. Det er et godt alternativ.

– Hvordan fungerer det?

– Det blir tre-fire lag med klær. Det har vært fryktelig kaldt en del søndager nå, jeg har så vidt klart å røre på meg. De bærer alter og lesepult utendørs, og folk står gruppevis med familien sin eller kohorten sin.

– Du sier du er «religiøst aktiv». Hva legger du i det?

– Jeg har hørt fra venninner: «Hvorfor kan du ikke bare be hjemme, Marion?» For meg fungerer det ikke helt sånn. Fellesskapet er veldig viktig for meg som troende. Katolikker har vanligvis messetilbud nesten hver dag. Fra å kunne gå i kirken når som helst til ikke å kunne gjøre det i det hele tatt, er en stor overgang. Det er en ekstra byrde ikke å ha noen å lene seg på.

– Det er det sikkert mange som kjenner på?

– Ja, det er vi trenger at kirkene er åpne. Jeg tror mange finner trøst, styrke og samhold i kirken. Vi lever i et veldig sekulært land, der det er mange som ikke ser verdien av religion. Det vitner kanskje smitteverntiltakene litt om. Det er mange som føler på dette, men som ikke sier så mye om det.

– Det har vært flere større smitteutbrudd knyttet til religiøse miljøer under pandemien. Hvorfor burde kirken og andre gudshus prioriteres foran andre?

– Jeg etterlyser ikke spesialbehandling, men at vi skal behandles på samme måte som andre institusjoner i samfunnet. Det er ingen grunn til at vi skal måtte forholde oss til helt andre og mye strengere restriksjoner enn kafeer, butikker og busser. Per nå er tiltaksbyrden på trossamfunn ganske diskriminerende.

Foto: Helmine Syvertsen

– Hvordan innså du at katolisismen var det riktige for deg?

– Jeg konverterte fra den norske kirke til den katolske kirke for fire år siden. Jeg har bevisst søkt meg inn i den katolske kirke, på let etter tradisjonell kristendom – sånn det var tilbake i Jesus’ tid. Det hjelper meg mye i hverdagen å være katolikk.

– Hvordan da?

– Sakramentene (hellige/rituelle handlinger, journ.anm.) styrker meg gjennom livet. I nattverden forvandles faktisk brød og vin til å være Jesus’ legeme og blod. Det er helt spesielt for meg å motta det. Helt siden før jeg ble katolikk, har jeg sett frem til å bruke skriftemålet. Der ber man hovedsakelig til Gud om syndene man har begått, og mottar tilgivelse, men det er også et fint sted å snakke om vanskelige ting. Presten har absolutt taushetsplikt. Det blir et trygt sted.

– Hvordan er det å være ung og religiøs i dag?

– Noen er litt nysgjerrige og spør hvorfor jeg ble katolikk, for det er jo en litt spesiell ting å gjøre! Det gjør meg ingenting at folk stiller spørsmål. I samfunnsdebatten har jeg møtt på noen fordommer. For eksempel er jeg tydelig imot abort, og det er ikke et populært standpunkt. Folk kan tilegne meg en del karakteristikker som jeg ikke kjenner meg igjen i.

– Hvem er med i drømmekohorten din?

– Forfatter Candace Owens, amerikansk høyesterettsdommer Amy Coney Barrett, katolsk prest Fr. Mike Schmitz og pave Benedikt XVI.

– Hva leser du?

Et dukkehjem av Henrik Ibsen og Amalie Skrams Forrådt. Det er innspurt i fordypningsoppgaven på skolen. Jeg skriver om synet på kvinner på 1800-tallet.

– Hva burde vi snakke mer om i 2021?

– Samfunnet hadde hatt godt av å høre litt flere røster som utfordrer den etablerte sekulære tankegangen. Det er et relativt åpent debattklima i Norge, men noen stemmer favoriseres. At man tør å stille spørsmål ved blant annet abort, tror jeg er sunt.

Les mer om

  1. Ukens unge stemme
  2. Koronaviruset
  3. Kristendom