SiD

Om pandemien har gjort meg sikrere på noe, så er det at skråsikkerhet sjelden lønner seg

  • Stine Bentzen (17)
    Stine Bentzen (17)
    2. nestleder, Oslo Unge Høyre

Denne pandemien har ikke vært de skråsikres tid, skriver debattanten. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB (illustrasjonsfoto)

Når det blir viktigere å få rett enn å prøve å gjøre det rette, blir løsningene sjelden gode.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

«Slapp av, dette viruset er ikke farlig en gang», sa jeg da de første rapportene om koronaviruset kom forrige vinter.

«Det går bra, skolen skal jo bare være stengt i to uker», påsto jeg den 12. mars i fjor.

Jeg presterte også å si «skolene kommer ikke til å stenge igjen» dagen før virusmutasjonen stengte ned skolene i Nordre Follo og omegn. Denne pandemien har ikke vært de skråsikres tid.

Is i magen

Vi har vel alle tatt feil om korona, og det med god grunn. Dette viruset har vist oss at faktorer utenfra kan komme inn og riste på alle samfunnets skuffer og skap til de nesten blir ugjenkjennelige.

Det at Ola Nordmann ikke klarte å forutse at 2020 kom til å bringe med seg de strengeste tiltakene siden krigen, tror jeg ettertiden kan unnskylde oss. Men jeg tror ikke nødvendigvis den kan unnskylde om vi ikke lærer noe av det.

For vi må ta med oss at de som var nærmest å ha rett om korona, var de som hadde is i magen. De hoppet ikke på noe standpunkt med en gang. De leste, lyttet, reflekterte og sa «tja, det kan jo skje». De turte å endre mening og innrømme at de tok feil i starten. De klamret seg ikke fast til sitt standpunkt helt til den harde realiteten tvang dem til å snu. De aksepterte at andre også tok feil og var ikke skråsikre på at det gjorde dem til idioter.

Lytte, vurdere og tenke

De leste, lyttet, reflekterte og sa «tja, det kan jo skje». De turte å endre mening og innrømme at de tok feil i starten. De klamret seg ikke fast til sitt standpunkt helt til den harde realiteten tvang dem til å snu. De aksepterte at andre også tok feil og var ikke skråsikre på at det gjorde dem til idioter.

Korona er ikke den eneste debatten der skråsikkerheten rår. Bare å skrive dette leserinnlegget kommer til å føre til skråsikker debatt i kommentarfeltet. Og koronadebatten er heller ikke den eneste debatten der det ikke nødvendigvis lønner seg å være skråsikker.

Ganske mange av politikkområdene våre er usikre og har usikre forutsetninger, fordi det er problemer vi ikke har sett før. Det betyr ikke at man ikke skal ha klare standpunkt og stå for dem. Det betyr bare at man skal lytte, vurdere og tenke på eget standpunkt og tørre å endre mening om det er nødvendig.

Lov å endre mening

Det er forskjell på ikke å ha et standpunkt og ikke å være skråsikker. Å snu kappen etter vinden er ganske langt fra å nekte å ta av seg kappen når det har vært 30 grader i en uke. Når det blir viktigere å få rett enn å prøve å gjøre det rette, blir løsningene sjelden gode. Det betyr at politikere må lytte, men også at vi andre må tillate at politikerne endrer mening av og til. Særlig hvis temaet er viktig og vanskelig.

Det viste seg at dette viruset var farlig. Skolene stengte i mye mer enn to uker. De stengte igjen i 2021. Om denne pandemien har gjort meg sikrere på noe, så er det at skråsikkerhet sjelden lønner seg.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Pandemier