SiD

Noen ganger må man faktisk kvotere

  • Tor Erik Stubsjøen Martinsen (21)

De nye mangfoldskriteriene som akademiet har oppgitt, er ikke nødvendigvis vanskelige å følge, skriver Tor Erik Stubsjøen Martinsen (21). Foto: MIKE BLAKE / REUTERS / NTB scanpix

Det har lenge manglet flere minoritetsgrupper foran og bak filmlerretet, men de nye Oscar-reglerene gir håp.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Forrige uke offentliggjorde Oscar-akademiet nye regler for sin gjeveste pris. Disse kriteriene skal sikre mangfold både foran og bak kamera.

Aktørene som konkurrerer om beste film, må vise at de følger minst to av fire kriterier når reglene trer i kraft om noen år.

Dette handler blant annet om å ansette flere skeive, kvinner, funksjonshemmede og etniske minoriteter. En annen regel gjelder også representasjon på skjermen.

Markedsføring

Si hva du vil om Oscar-akademiet og deres avgjørelser, men det er ingen tvil om at filmselskaper holder den lille gullstatuetten høyt. Stempelet «Oscar-vinner» er en sikker markedsføringsstrategi, og regnestykket er såre enkelt: Oscar er lik profitt.

Det er vanlig at filmer som vinner Oscar, får et ekstra løft i billettsalget. Thrilleren Parasitt fikk en markant økning i antall solgte kinobilletter da den ble utnevnt til beste film tidligere i år. Det samme har hendt med blant annet Green Book, Moonlight og Million Dollar Baby.

Les også

Konkurranse: Hva har gått bra i 2020?

Produsentene gjør derfor en rekke bevisste valg underveis som kan sikre dem en seier på den røde løperen. Det kan handle om å håndplukke de «riktige» fagfolkene, eller å fortelle de «riktige» historiene. Såkalte «Oscar-baits» er filmer som åpenlyst frir til akademiet fordi de er skrudd sammen med ønske om å vinne priser. Spesifikke kriterier for mangfold kan derfor ha mye å si når de samme produsentene skal velge personell og tematikk til sine neste filmer.

Underrepresentert

Minoritetsgrupper er underrepresentert på filmlerretet, som i hovedsak domineres av hvite, heterofile menn. Det finnes en rekke undersøkelser som dokumenterer dette.

Universitetet USC Annenberg School har gått gjennom de mest populære filmene fra USA siden 2007 for å undersøke hvordan de forholder seg til representasjon. I rapporten fremhever de mangelen på en rekke minoritetsgrupper både foran og bak kamera. Blant annet peker de på hvor sjelden disse gruppene får mulighet til å sitte i registolen. Av 1447 regissører har kun 70 vært kvinner. 88 har hatt en annen hudfarge.

Tor Erik Stubsjøen Martinsen (21). Foto: Privat

Det finnes kritikere som mener at denne kvoteringen er skadelig og påvirker den naturlige filmprosessen i negativ forstand. Men filmbransjen, som pr. dags dato ikke evner å gjenspeile det demografiske mangfoldet, er allerede skadelig.

Kanskje er kvotering rett?

Kriteriene som akademiet har oppgitt, er ikke nødvendigvis vanskelige å følge. Det kan handle om noe så enkelt som å ansette flere kvinnelige praktikanter, men bare det kan utgjøre en forskjell. Disse praktikantene vokser opp til å lage sine egne filmer i fremtiden.

Reglene er i all hovedsak en symbolsk handling som sier noe om hvor filmbransjen er på vei. Og det er i første omgang det vi trenger.

Representasjon er nøkkelen til å normalisere mangfold og annerledeshet. Vi trenger mer av Call Me by Your Name. Vi trenger mer av Get Out. Og vi trenger flere som Greta Gerwig i registolen. Dersom kvotering må til for å få de hvite produsentene til å tenke annerledes, så kan det være veien å gå.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Oscar
  2. Film
  3. filmer
  4. USA
  5. Kultur
  6. Kulturdebatt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Filmbransjen sliter med manglende mangfold. Mimmi Tamba ble lei av å spille «jente fra Holmlia med attitude».

  2. KULTUR

    Tror på signaleffekt etter «den svarteste Emmyen noensinne»

  3. KULTUR

    Her er årets favoritter blant strømmefilmene

  4. A-MAGASINET

    Lenge sa hun at hun aldri hadde opplevd rasisme. Så gikk hun i seg selv og tok et oppgjør.

  5. SID

    Det er absurd å ha eit opptakssystem som ikkje tar høgde for relevante karakterar

  6. SID

    Organsalg vil føre til et klasseskille i norsk helsevesen