SiD

Født i Norge, bosniske foreldre: «Bosniere og serbere er vel nesten det samme?» Vel, det er to ulike folkeslag

  • Si ;D-redaksjonen
    Si ;D-redaksjonen
Familien er allerede flinke til å sette av tid til hverandre, og derfor skiller ikke julaften seg fra en hvilken som helst annen hverdag, mener Una Pasovic (20).

Spørsmålet «er du norsk?» anerkjenner at jeg ikke har en nasjonalitet; ikke norsk nok i Norge, ikke bosnier nok i Bosnia.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Her er årets Si ;D-julekalender.

24 norske ungdommer med bakgrunn fra 24 land svarer på spørsmål om hvordan det er å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag.

Hva er positivt? Hva er negativt? Og hva med julen?

Navn: Una Pasovic
Alder: 20
Bosted: Oslo (men vokst opp på Rjukan)
Bakgrunn: Bosnia

Hei! Hvem er du?

– Jeg er Una Pasovic. Foreldrene mine kommer fra Bosnia, men jeg er selv født i Norge. Jeg ble født i Harstad, men jeg flyttet til Rjukan i Telemark i tidlig alder og har vokst opp der. Nå bor jeg i Oslo, der jeg studerer statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Ellers engasjerer jeg meg mye i politikk og sitter i sentralstyret til Sosialistisk Ungdom og er 1. vara til Fylkestinget i Telemark.

Hva er det beste med å ha minoritetsbakgrunn i Norge i dag?

– På Rjukan (Tinn kommune) bor det 6000 innbyggere og blant dem finnes det 54 ulike nasjonaliteter. Jeg har aldri opplevd noen form for forskjellsbehandling der. Tinn kommune er gode på integrering, og flinke til å prioritere ungdom med minoritetsbakgrunn i ulike jobb- og vervsammenhenger.

Les også

Dette er årets julekalender i Aftenposten

Hva er det mest utfordrende?

– Jeg har aldri opplevd noen form for utfordring med å ha bosnisk bakgrunn mens jeg vokste opp på Rjukan. Da jeg kom til Oslo følte jeg imidlertid at bakgrunnen min betydde mer for folk. Selv om Oslo er en mangfoldig by, får man mye mer oppmerksomhet på grunn av bakgrunn og tilhørighet her.

Hvordan kan vi løse disse utfordringene?

– Integrering må starte tidlig slik at barn har likt utgangspunkt når de blir eldre. Ved å gjøre det vil de ikke være avhengig av foreldrenes interesser og kunnskaper.

Når føler du deg mest norsk?

– Jeg føler meg alltid norsk. Jeg har mye selvironi om bakgrunnen min, og jeg føler meg sjeldent utenfor på grunn av den.

Og minst?

– Når navnet mitt er skrevet feil. Jeg forstår at det er vanskelig for nordmenn å skrive bosniske navn riktig, men det bør ikke være noe problem å lese gjennom navnet en ekstra gang hvis man er usikker.

Hvilket spørsmål om bakgrunnen din er du mest lei av å få?

– «Bosniere og serbere er vel nesten det samme?» Vel, det er to ulike folkeslag, og de kommer fra ulike land. Akkurat som at nordmenn og svensker har to ulike nasjonaliteter. Dumt spørsmål.

Om folk er nysgjerrige på bakgrunnen din, hvordan vil du at de skal gå frem?

– Jeg sliter litt med spørsmålet: «Er du norsk?». Spørsmålet anerkjenner at jeg ikke har en nasjonalitet; ikke norsk nok i Norge, ikke bosnier nok i Bosnia. Jeg foretrekker heller spørsmålet: «Har du en helt norsk bakgrunn?» eller: «Er foreldrene dine norske?».Det viser til at du ser på meg som norsk, men at du lurer på mer om min bakgrunn.

Hvis du skulle fortalt Aftenpostens lesere én ting om Bosnia, hva hadde du fortalt?

– Krigshandlinger fra 90-tallet preger fortsatt Bosnia i alle høyeste grad, og korrupsjon er et stort problem i landet.

Hvilket forhold har du til jul?

– Jeg har ingen sterk tilknytning til jul. Da jeg var liten hadde jeg mange venner, som anså jul som en tid hvor man kunne samle familien og tilbringe tid sammen. Men for meg, som kun har vokst opp med kjernefamilien, blir det vanskelig å se på jul som en spesiell høytid. Siden vi allerede er flinke til å sette av tid til å være sammen, skiller ikke julaften seg fra en hvilken som helst annen hverdag.

Hvilken rolle synes du julen burde spille i skoletiden?

– Selv om jeg aldri har vært spesielt begeistret for jul, synes jeg det er viktig at elever lærer om hvorfor vi har de tradisjonene vi har. Man kan lære mye av å ta en skoletur til kirken når juletiden nærmer seg, men da mener jeg at man må besøke andre religiøse trossamfunn også.

Hva skal du gjøre i julen i år?

– I år skal jeg tilbringe julen med familien, spise god mat og lade opp batteriene til skolestart igjen i januar.


Vi spurte ungdom: «Hva vil det si å være norsk i 2016?» Les de andre vinnerbidragene og finalistene her:

Les også

  1. 1. Plass - Arvid Folke Minh Järnbert (20): Mine flate øyne og gule hender har arvet urnordmennenes land. Hva hadde de sagt?

  2. 2. Plass - Morten Christensen (18): Pass på! Ola, den falske nordmannen, har egne soldater.

  3. 3. Plass - Maja Sæternes (19): Det er typisk norsk å være god, var det kun nordmenn som sa når...


Podkast: Hvorfor må vi høre til en gruppe?

Hvorfor er vi mennesker så opptatt av å tilhøre grupper, som for eksempel gruppen nordmenn? Det skal psykolog Jørgen Flor forklare for oss.

Og tidligere i høst inviterte vi ungdom til skrivekonkurranse: Hva vil det si å være norsk? To av vinnerne kommer for å diskutere.

  • Hør med ett klikk her:

Les mer om

  1. Julekalender 2016
  2. Integrering
  3. Ungdom
  4. Jul