SiD

Da Kristoffer fikk bytte fra studiespesialiserende til yrkesfag, ble skolehverdagen perfekt

  • Anders Veberg
    Anders Veberg
    Journalist
Kristoffer Pedersen Tenmann (17) begynte på studiespesialiserende, men fant fort ut at det ikke var noe for han. Han er med i et prøveprosjekt der han gikk over til klima- miljø- og energifag på Rud videregående skole

Når du er 16, tar du et valg som påvirker store deler av livet: Hvor du går på videregående. Frem til nå har det vært få muligheter for å ombestemme seg.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

16-åringene som vet hva de vil gjøre resten av livet, er sjeldne.

Likevel er det i den alderen de må ta et valg som får stor påvirkning resten av livet – om de skal gå på studiespesialiserende, og gjøre seg klar til høyere utdanning, eller om de skal gå på yrkesfag og få en raskere vei ut i arbeidslivet.

Ombestemmer du deg underveis, kan du møte problemer – men nå kommer det flere løsninger.

– Jeg visste ikke om jeg kunne klare meg

Da Kristoffer Pedersen Tenmann (17) begynte på studiespesialiserende, fant han fort ut at det ikke var noe for ham. Han er med i et prøveprosjekt der han fikk gå over til klima- miljø- og energifag på Rud videregående skole.

Tre dager i uken er han utplassert som blikkenslager i Bærum. Der er hverdagen helt annerledes enn på skolebenken.

Tre dager i uken er Kristoffer Pedersen Tenmann (17) utplassert som blikkenslager i Bærum.

– Jeg setter på nye takrenner, fikser pipehatter – ulike deler som tak og hus trenger for å unngå lekkasjer og lignende. Det er ganske annerledes fra andre jobber, der du gjerne sitter ved en pult. Her gjør du noe fysisk hver dag. Kunder kommer inn og bestiller det som passer til sitt hus, og det er ikke noe som passer alle – vi må lage noe nytt hele tiden.

17-åringens historie er vanlig – han valgte studiespesialiserende fordi det var nærmest «vanlig» skole. Det tok ikke lang tid før de faglige realitetene slo inn.

– Jeg følte ikke at jeg var så god på skolen. Jeg visste ikke om jeg kunne klare meg der i tre år, for så å gå mer skole etter tredjeklasse.

– Hadde du valgt noe annet om du visste hva du gikk til?

– Jeg hadde nok gått direkte på bygg- og anlegg om jeg hadde fått mer informasjon om det. Jeg fikk ikke vite så mye om hvordan studiespesialiserende kom til å bli etter hvert, bare starten av førsteklassen. Vi fikk ikke vite mye om andreklasse eller hvordan det skulle bli senere i livet.

Heldigvis fikk Pedersen Tenmann en mulighet ikke mange får – han fikk hoppe over til andreåret på yrkesfag. Vanligvis må elever som ikke er fornøyd med studiespesialiserende, begynne på starten av yrkesfaglige program. Én dag i uken bruker han på å lære det grunnleggende han skulle lært i førsteklasse.

– Dette passer perfekt. Jeg er veldig motivert til å gjennomføre.

Tre år på ett år

Kaja Svendsen (16) går på Helse- og oppvekstfag på Rosenvilde videregående skole. I dag elsker hun det hun gjør – spesielt at elevene får prøve ut det de lærer, i praksis. Likevel – som 16-åring er det ikke en selvfølge å vite hva du vil gjøre resten av livet.

Derfor vurderer Svendsen å ta ett år med allmenn påbygning etter sine to år på yrkesfag.

– Det de lærer i løpet av tre år på studiespesialisering, skal jeg kanskje lære på ett. Det blir tydeligvis veldig tøft, og mange stryker, ifølge dem jeg har snakket med, sier Svendsen.

Kaja Svendsen (16) går på Helse- og oppvekstfag på Rosenvilde videregående skole. Hun vurderer allmenn påbygning.

Statistikken støtter det hun har hørt – nær 40 prosent stryker.

– Jeg jobber mye med skole nå, i likhet med mange andre. Derfor er jeg usikker på hvordan påbygningsåret skal bli, om det er mye nå. Jeg er usikker på om jeg orker det. Jeg blir sliten og får vondt i hodet av å være stresset og gå rundt og tenke på dette i dag. Hvordan skal det da bli om tre år?

Svendsen sitter med en følelse av at alt arbeidet hun legger inn i de to årene på yrkesfag, blir bortkastet om hun likevel stryker på påbygningsåret. Derfor ønsker hun å vite mer om hva hun går til.

– Jeg vil høre hvordan elever som har tatt påbygning opplevde det. Mange har vært uheldige og strøk, men jeg vil også høre fra dem som kom seg gjennom.

– Gjør det enklere!

Johanne Akerø, leder for Elevorganisasjonen i Oslo, er én av dem som engasjerer seg for at det skal bli lettere å hoppe over til yrkesfag for elever som ønsker det. Hun reagerer på at det er relativt enkelt å skifte fra yrkesfag til studiespesialiserende, ved å ta ett år med allmennfaglig påbygging, men mye vanskeligere den andre veien.

– Jeg ser ingen god grunn til at man har gjort det enklere å bytte fra enn til byggfag, det skaper et stort skille. Kanskje politikerne bare har glemt yrkesfag, sier Akerø.

Johanne Akerø, leder for Elevorganisasjonen i Oslo.

Hun tror at dersom det blir enklere å gå over til yrkesfag, vil det bidra til å løse noe av frafallsproblemet i skolen. Det gjelder spesielt for Oslo, som har spesielt lav andel av yrkesfagelever.

– De fleste som dropper ut, gjør det fra yrkesfag, og det er et stort problem. Dersom man gjør det enklere å bytte for elever som føler de har valgt feil, kan vi løse det problemet.

Les også

I høst begynte 1334 elever på yrkesfag i Oslo. Kun 84 er fra skoler på vestkanten.

Hun tror også at det sosiale aspektet ved å gå på skole med mange som er yngre enn deg, gjør at mange vegrer seg fra å starte helt på nytt på yrkesfag.

– Man burde jo kunne gå på skole med hvem man vil, selv om de er yngre. Men slik er det ikke, og man trives gjerne best med folk på sin egen alder. Da føles det rart å gå ned ett nivå, sier Akerø.

Hun ønsker seg blant annet en mulighet for opptaksprøver og privatisteksamener for elever som vil over til yrkesfag, og flere rådgivere. Alt er likevel ikke mørkt.

Hun trekker frem flere positive tiltak Oslo Byråd allerede har foreslått. Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) har tidligere i år gått inn for å få inn nye overgangsordninger for elever som er ferdige med det første året på studiespesialisering.

– Vi jobber med det

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue (H), gir et svar på hvorfor elever som starter på studiespesialiserende, ikke har mulighet til å skifte like enkelt i dag.

– Det er fordi programmene er lagt opp forskjellig. Elever som søker overgang fra studiespesialisering Vg1 til et yrkesfag på Vg2, mangler opplæring i yrkesfaglig programfag på Vg1. Samtidig har de gjort seg ferdige med fellesfagene.

Han er positiv til flere ordninger som tester ut overgangen mellom studiespesialiserende og yrkesfag.

Les også

Kommentator Andreas Slettholm: Hei, Aftenposten-leser. Er du klar for å sende barna på yrkesfag?

– Samtidig er det viktig å sikre at slike overgangsordninger gir en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet, og gir grunnlag for læreplass. Vi jobber med å foreslå en modell for overgang fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag uten at elevene taper tid.

Han ser også problemet til elever som Kaja Svendsen, og tror overgangen fra yrkesfag til allmenn påbygning er hard for mange.

– De som har gått to år på yrkesfag, har mye å ta igjen før de kan ta generell studiekompetanse. Samtidig er det ikke noen løsning å senke kravene for å få generell studiekompetanse, sier Thue og minner om at behovet for fagarbeidere er stort og vil øke i fremtiden.


Mer om temaet:

  • Nesten ingen yrkesfag-elever er fra vestkanten i Oslo: Hvorfor er det slik?
  • Hvis elever begynner på studiespesialisering, angrer og vil over på yrkesfag, må de stort sett begynne på nytt.

Negativ leveregel: «Jeg må ha kontroll på alt»

Å ha kontroll på hva man skal gjøre når, kan være en fordel. Men når kontrollbehovet går over til ting man ikke kan kontrollere, kan det oppstå problemer i hverdagen.

Psykolog Aksel Inge Sinding gir råd.

  • Hør med ett klikk her:

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Videregående skole