SiD

Da jeg kom til Norge, ble jeg vant til å føle meg utenfor

  • Aneta (18), bakgrunn fra Øst-Europa

Jeg frykter hele tiden at hver feil jeg gjør angående norsk språk, blir ansett som mangel på innsats fra min side, skriver Aneta (18). Foto: Outlook 24 Hr / Shutterstock / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Jeg var lei meg og ville ofte hjem. Nå har jeg funnet ut at det simpelthen er slik nordmenn er.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Hvorfor er det så vanskelig å bli tatt i mot i Norge? Er det på grunn av språkbarriere? Skyldes det våre, altså innvandrernes, vanskeligheter med å uttale enkelte ord? Har andre problemer med kulturen vår?

Alle disse spørsmålene har jeg stilt meg selv altfor mange ganger siden jeg først flyttet til Norge.

De eneste som tok meg i mot med åpne armer, var familien og mine utenlandske klassekamerater.

Følte meg ikke hjemme

Jeg fikk høre mange historier om hvor urettferdig og fordomsfulle nordmenn kan være mot innvandrere.

At det kan være umulig for barn med et annet morsmål å få gode karakterer, om hvordan barn med polsk aksent blir mobbet.

Det kom som et sjokk for meg da jeg hørte det.

Norge? Et så inkluderende, multikulturelt og moderne samfunn? Det kan ikke stemme.

Jeg var lei meg og hadde ofte lyst til å dra hjem. Er det min feil? Jeg kunne ikke slutte å tenke på det. Nå har jeg funnet ut at det simpelthen er slik nordmenn er.

De ønsker deg velkommen med et bredt smil i ansiktet, stiller et par spørsmål om livet ditt, kanskje inviterer de deg på besøk, dersom du er heldig. Og der slutter det.

Etter dette er det din tur til å prøve å vinne tilliten og vennskapet deres.
Det var vanskelig og nærmest utenkelig for meg. Jeg kunne ikke snakke norsk, og jeg var ofte redd for å snakke engelsk når jeg var med nordmenn.

Les også

Ayesha Akram (15): Jeg er en av Søndre Nordstrands undervurderte ungdommer

Det gikk så langt at jeg ble deprimert og ikke hadde lyst til å stå opp. Jeg ville ikke møte alle på skolen og føle at jeg ikke hørte hjemme der, til tross for at folk smilte til meg, hilste på meg og hjalp meg om jeg ba om hjelp.

Språket var nøkkelen

Jeg ble vant til å føle meg utenfor. Å si bare noen få setninger i løpet av en skoledag. Å sitte alene og gjøre lekser. Akseptere at jeg ikke ble akseptert med mindre jeg blir norsk nok.

Likevel må jeg si at jeg er heldig. Jeg ser norsk ut. Jeg har blondt hår, grønne øyne, takler lave temperaturer og språkferdighetene mine har utviklet seg raskt. Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg ikke er norsk når jeg snakker med nye mennesker.

Men jeg frykter hele tiden at hver feil jeg gjør angående norsk språk, blir ansett som mangel på innsats fra min side.

Det å lære seg norsk er nøkkelen som åpner døren inn til det norske samfunnet. Jeg har senere fått masse venner, blitt kjent med flotte mennesker, opplevd mye bra. Jeg elsker mitt andre hjem.

Men jeg glemmer aldri hvor problemfylt der var å komme seg dit jeg er nå og hvor ofte jeg hadde lyst til å gi opp.


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les om flere som har hatt negative opplevelser fordi de har en annen bakgrunn:

Les mer om

  1. Språk
  2. Integrering
  3. Ungdom

Relevante artikler

  1. SID

    Jente (18): Flere ganger ønsket jeg meg en norsk pappa

  2. SID

    Det var ikke på norskkurs jeg lærte norsk. Regjeringen må snu

  3. SID

    Hvorfor er det mer akseptabelt å håne meg enn andre troende?

  4. SID

    Neha (17): Med et nikab-forbud vil Norge endre seg drastisk

  5. SID

    Når du stemmer på Frp, stemmer du for å ødelegge naturen vår

  6. SID

    Hver gang noen spør om jeg spiser hunder, føler jeg meg nesten flau over bakgrunnen min