SiD

De hengte meg på en knagg

Si ;D-innlegg: Hver gang jeg gikk hjem fra skolen løp jeg for harde livet, og hvis jeg ikke løp for harde livet, da angret jeg på det.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Dere mobbere: Hvis det var deg som var offeret, hvordan ville du har følt deg? Spør Gutt (13).

Jeg er en gutt på 13 år som har et helt normalt liv, men det har jeg ikke alltid hatt. Jeg er blitt utsatt for noe som ingen skal bli utsatt for, mobbing.

Jeg prøvde å være positiv og ikke tenke på det, men det fungerte ikke, det var vanskelig. Det er mye vanskeligere enn det du tror, med mindre du selv er blitt utsatt for det.

Hver gang jeg gikk hjem fra skolen løp jeg for harde livet, og hvis jeg ikke løp for harde livet, da angret jeg på det.

Prøvde å hjelpe

En dag da jeg dro hjem fra skolen skjedde det noe forferdelig. Jeg så en annen gutt som ble ertet, og da jeg beveget meg bortover, tenkte jeg at nå skulle jeg si ifra at de måtte stoppe.

For hvert skritt jeg tok ble jeg mer og mer usikker, men jeg bestemte meg for å gjøre det. Jeg kom bort til dem og sa at de skulle stoppe, men de sa bare at jeg skulle dra før det gikk utover meg.

Jeg dro ikke, og jeg sa flere og flere ganger at de skulle stoppe, helt til de tok tak i jakken min og begynte å slå og sparke meg. Jeg klarte ikke gjøre motstand.

De dro meg tilbake til skolen og hengte meg på en knagg i garderoben. Der hang jeg helt til jakken min revnet. Etter den dagen ble jeg mobbet.

To måneder etter hendelsen turte jeg ikke lenger å gå på skolen, så jeg latet som om jeg var syk. Jeg var da «syk» i nesten to uker. Da jeg skulle på skolen igjen, spurte jeg mamma om hun kunne hente meg, men det kunne hun dessverre ikke.

Jeg begynte å bråke i timen for å få en straff, sånn at jeg måtte sitte igjen

Så jeg måtte komme opp med noe. Jeg begynte å bråke i timen for å få en straff, sånn at jeg måtte sitte igjen. Jeg gjorde dette sånn at de som slo og sparket meg allerede var hjemme da jeg kunne dra.

Det fungerte faktisk, men mamma fant ut av det, ble sur og sa at det ikke skulle skje igjen.

Ta ansvar

Så kjære dere som leser dette, ta vare på menneskene rundt dere. Spør om det går bra med dem som er rundt deg, spesielt hvis du ser at de har det dårlig. Vi må ta fatt i ting og ta ansvar, især dere foresatte. Jeg klarte å si ifra, men det er mange som ikke klarer det.

Derfor spør jeg dere mobbere: Hvis det var deg som var offeret, hvordan ville du ha følt deg? Ville det ha vært en bra følelse?

Dere må tenke på andre, og på hvordan ofrene har det når dere sparker, slår og baksnakker dem. De er utenfor, og dere bare blåser i dem.

Tallet på folk som blir mobbet vokser og vokser, og det kommer aldri til å stoppe hvis ingen tar tak i problemet. Dette er viktig, mange trenger din hjelp. I Norge er det flere barn som blir mobbet enn i de fleste andre europeiske land. Det er altfor dårlig. Jeg var et offer, jeg vet hvordan det er å være utenfor, men det vet kanskje ikke du.


Følg Aftenposten Si ;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

Les flere innlegg om mobbing her:

Saje (18):

Les også

Jeg skjønner ikke hva du får ut av å be meg om å begå selvmord

Anonym (20):

Les også

Jeg ville ikke være grunnen til timene som var blitt brukt på å befri meg fra mobberne

Javel (16):

Les også

Kanskje det alltid kommer til å være slik. At jeg alltid vil bli ekskludert.

Psst! Andre episode av Aftenpodden Si ;D er ute. Ukens tema: Er videregående virkelig så ille, eller er dagens unge bare en gjeng med sutrepaver?

Spørsmål vi tar opp i podkasten:

– Vil motivasjonsbrev, intervjuer og arbeidsprøver føre til mindre press?

– Er videregående i dag tyngre i dag enn for bare noen år siden?

– Hva kan man gjøre om man føler presset? Finnes det noen magiske teknikker?

Du kan abonnere på podcasten i iTunes, søke på Si ;D i din podcast-app eller høre den her:

Gutt (13)