SiD

Ungdommen utfordrer makten

  • Si ;D-redaksjonen
    Si ;D-redaksjonen
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) svarer på brennende spørsmål fra følgerne våre.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Uten ungdom, intet demokrati

Politikk bør ikke være forbeholdt politikere. Og for at demokratiet skal fungere, er også de under 30 år nødt til å være med.

Det er viktig at ungdom er premissgivere i samfunnsdebatten, skriver Alida de Lange D'Agostino, som er én av tre praksisvikarer i Si ;D-redaksjonen i Aftenposten.

De som sitter på skolebenken hver dag, og vet hvor skoen trykker. De som tar en for laget i russetiden sin, når pandemien er som verst. De som skal bli på jorden lenge nok til å være vitne til at klimaendringene for alvor påvirker hverdagen.

Demokratiet fungerer ikke uten dem.

Dessverre er det ikke alle ungdommer som vil eller ønsker å delta. Noen skyr unna i frykt for nedlatende kommentarer fra kjipe voksne. Andre fordi de ikke føler at det offentlige ordskiftet er «deres» arena.

Derfor er det viktig at ungdom er premissgivere i samfunnsdebatten.

Noe av det man kan gjøre for å bli hørt, er å skrive debattinnlegg. Men det er også mulig å stille spørsmål og være kritisk uten å være en «erfaren» avisskribent. Derfor åpner vi i Si ;D opp for andre former. Som her: At et svar i Instastory eller en DM kan bli en konfrontasjon med en politiker.

Si ;D på Instagram: @aftenposten_sid

Det er når ungdommer får mulighet til å diskutere sakene de brenner for på sine egne premisser, at de reelt kan bli en del av demokratiet. Og den som spør, kan også få svar.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har nå sittet i regjering i over 100 dager. Men 100 dager som politiker kan fort bli til flere år. Mellom ukentlige bedriftsbesøk, intervjuer og møter, kan man ha godt av en «reality check».

I denne saken gir ungdommene dem en påminnelse om hvem de faktisk jobber for.

– Alida de Lange D'Agostino, på vegne av Si ;D-redaksjonen

Svar fra kunnskapsminister Tonje Brenna:

1. Hva skjer med eksamen til våren?!

– Jeg har bedt Utdanningsdirektoratet om å vurdere hva som er risikoene, både ved å avlyse og gjennomføre eksamen.

I utgangspunktet er det en fordel for de av dere som går i tredjeklasse nå å ha prøvd å ha en eksamen før dere kanskje skal videre til høyere utdanning. Samtidig er det en fordel ved å avlyse: Man kan ha mer tid til å forbedre standpunktkarakterer og til undervisning. Men jeg lover at vi skal gjøre en grundig vurdering og ta en avgjørelse på dette så raskt vi kan.

2. AUF vil fjerne eksamen. Hva mener Arbeiderpartiet om eksamen?

– Arbeiderpartiet er for eksamen.

Det er viktig at man har ulike måter å få vurdering på vei gjennom og ut av skolen. Samtidig tror jeg at vi kan gjøre dette på en annerledes måte i dag enn det vi gjorde da eksamen ble oppfunnet. Blant annet fordi læreplanene har endret seg og innholdet i skolen har endret seg. Vi er for eksamen, men vil forbedre eksamen og gjøre den mer tilpasset vår tid.

3. Hvorfor fjerner vi ikke sidemål fra skolen?

– Det er jo sånn i Norge at vi har to likestilte skriftspråk, og det skal alle kunne gjennom undervisning på skolen.

4. Hvis sannsynligheten for å falle fra med fraværsgrensen er større, hvorfor fjerner dere den ikke?

– Vi skal ha veldig tydelige regler for tilstedeværelse. Målet er at flest mulig skal være mest mulig på skolen. Da må vi ha regler som oppleves rimelige – både for elever og for lærere.

Det som er bra med den regelen vi har i dag, er at mye tyder på at mange elever er mer tilstede på skolen med den regelen. Det som er dumt, er at det kan se ut som at de som allerede hadde mye fravær, ender opp med å få mer fravær i flere fag. Derfor har jeg sagt at vi skal gjennomgå den regelen vi har, og se om den kan gjøres enda bedre til det beste for både elever og lærere.

5. Mange elever må forbli i samme miljø fordi de ikke får velge skole selv. Hva tenker dere om det?

– Fylkene våre er veldig forskjellige. Noen steder er det store avstander, andre steder er det små. Noen steder er det mange skoler å velge mellom, og andre steder er det færre. Derfor er det riktig at fylkene selv kan bestemme dette.

6. Hvorfor lærer vi ingenting om økonomi på skolen? Hilsen jente i VG3 som ikke kan noe om penger.

– Egentlig skal du det. Du skal lære om det både i matematikk, samfunnsfag og samfunnskunnskap. Opplever du at du ikke har lært noe om økonomi på skolen, foreslår jeg at du tar det opp med læreren din.

7. Hva vil dere gjøre for å styrke læringen om psykisk helse i skolen?

– Tidligere var det sånn at psykisk helse ikke var en del av læreplanene våre, og vi lærte mindre om det i skolen. Nå er det en del av læreplanene i flere fag.

Det er et veldig viktig tema som engasjerer mange, og jeg tror flere av oss har godt av å forstå hva som skjer inni oss selv, men også vite hvordan vi kan være til hjelp for andre. Det håper jeg de nye læreplanene bidrar til.

Svar fra høyere utdanningsminister Ola Borten Moe:

1. Dere gikk til valg på å øke studiestøtten, men det har ikke skjedd. Hvorfor?

– Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige om hva vi skal prioritere de neste fire årene og det er det vi skal levere på.

Vi vet at det dyreste for mange studenter er å bo. Derfor skal vi opp til å bygge 3000 studentboliger i året. Vi vil hjelpe studenter med barn ved å gi dem 12 måneders studiestøtte, og vi vil innføre gratis tannhelse for alle opp til 21 år og halvere tannlegeutgiftene for dem mellom 21 og 25 år.

Dette mener jeg er ganske offensive tiltak for å bedre studentenes økonomi. Og så har vi sagt at vi skal se på studiefinansieringen, med mål om å legge bedre til rette for både heltids- og deltidsstudenter.

2. Hva synes dere om at så mange studenter sliter økonomisk, og at mange må jobbe på bekostning av studiene?

– Jeg er klar over at trang personlig økonomi er noe som bekymrer mange studenter. Men studenter i Norge har tilgang til en veldig god utdanningsstøtteordning, en av de beste i verden. Den er uavhengig av hvor mye foreldrene tjener, og hvilken bakgrunn du har.

Utdanningsstøtten er lagt opp slik at den gir studentene mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Vi vet fra undersøkelser at studenter kan jobbe inntil 10 timer i uken uten at det går ut over studiene, og de fleste fulltidsstudenter jobber i snitt mindre enn dette. Studentene som jobber ved siden av, får viktig arbeidserfaring i løpet av studietiden. Da er de bedre rustet til å finne seg jobb etter at de er ferdig å studere.

3. Hvordan skal dere sørge for å ivareta studentenes psykiske helse?

– Studenter som sliter psykisk, skal få den hjelpen de trenger gjennom offentlige helsetjenester. Men studentsamskipnadene har en viktig forebyggende oppgave lokalt ved studiestedene. Derfor har vi i foreslått å bruke 40 millioner kroner på forebyggende tiltak rettet mot studenters psykiske helse.

Pengene vil gå til studentsamskipnadene. De skal sammen med studentene vurdere hvilke lokale tiltak og aktiviteter som best kan bidra til psykososial oppfølging og god psykisk helse blant studentene ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

4. Hva er det beste studentmåltidet?

– Kjøleskapsgrøt med norsk frukt og bær.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Utdanning
  3. Tonje Brenna
  4. Ola Borten Moe
  5. Eksamen
  6. Student / Økonomi