SiD

Foreldrene mine forventer at jeg får 5 og 6 i alle fag

Si ;D-innlegg: Jeg jobber konstant på høygir og er utslitt, men tar det ikke opp med foreldrene mine i frykt for å være en skuffelse.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Min bror fikk 6 i nesten alle de selvvalgte fagene, derfor er det forventet at jeg får 6 på omtrent alle programfagene, skriver jente (16). Foto: Yulia Grigoryeva

Les hva vår psykolog Svein Øverland svarer lenger nede i teksten.


Jeg kommer fra en familie der begge foreldre og storebror gikk studiespesialisering. Jeg er den eneste som valgt en yrkesfaglig vei.

Foreldrene mine mener at jeg har evner til å gjøre det bra i de studiespesialiserende fagene, og sammenligner meg hele tiden med broren min.

Problemet er at jeg ikke gjør det like bra som ham, og jeg har vært skolelei i over fem år.

Broren min hadde 6 i nesten alt

Én av grunnene til at jeg er lei er karakterpresset. Får jeg 3 på en prøve, må jeg rive den i stykker og passe på at foreldrene mine aldri får se den. Får jeg 4, må jeg gjøre omtrent det samme.

For hos meg er 5 forventet karakter, og foreldrene mine forventer at jeg får det i alle fag.

5 er forventet karakter, og foreldrene mine forventer at jeg får det i alle fag.

Min bror fikk 6 i nesten alle de selvvalgte fagene, derfor er det forventet at jeg får 6 på omtrent alle programfagene, og det er en forventning som jeg ikke klarer å leve opp til.

Skolen blir nedprioritert

Foreldrene mine er skilt, så hver av dem har mindre tid med meg enn i en vanlig familie, og når jeg skal balansere to familier, trening, hobbyer, kjæreste, venner, verv og skole uten å skuffe eller nedprioritere noen av dem, jobber jeg konstant på høygir for å få alt til å passe, noe det sjeldent gjør.

Da er det skolen som blir nedprioritert, fordi da slipper jeg å se noen jeg bryr meg om inn i øynene og si at jeg ikke klarer det.

Dette fører til problemer, men det er problemer som jeg ikke tar opp med foreldrene mine i frykt for å være en skuffelse.

Jeg vil ikke skuffe noen

Jeg vet med meg selv at mitt ønske er å slutte på skolen og finne meg en jobb, eller bo i et kloster langt vekk fra alle forventninger om hva jeg skal klare, til jeg føler meg rolig, klar og ikke minst engasjert til å lære. Men her kommer problemet.

Hvis jeg slutter å studere nå, har jeg ingen fremtid.

Hvis jeg slutter å studere nå, har jeg ingen fremtid. Jeg vil ikke kunne få meg godt betalt jobb. Jeg vil ikke kunne forsørge en eventuell fremtidig familie.

Og jeg vil skuffe den familien jeg har nå, til det punktet der jeg ikke makter å se dem lenger.

Kort sagt, jeg mister alt jeg har, og alle fremtidige muligheter til å få et liv.

Så hva ender jeg opp med?

Jeg ender opp med å fortsette å gå på skole, og heller gråte stille når jeg er alene, så ingen kan høre det, og ingen kan bli skuffet, og håper at en dag vil jeg klare å være til uten å skuffe noen.

Psykolog Svein Øverland svarer:

«Kanskje du skal snakke med broren din?»

Du ser ikke at du har vist at du kan gå i høygir på tross av motgangen. Mange ville ha gitt opp. Ikke du.

Det er vondt å høre hvordan presset om å prestere får deg til å skjule karakterene dine. Men det er enda verre å høre at du også skjuler frykten for å være en skuffelse for dem.

Det er imponerende hvordan du så langt har klart å balansere hensynet til skole, familie og andre forpliktelser. Men det spørs hvor mye lenger du klarer å fortsette uten å ta et valg om hva som er viktigst.

Unngåelsen låser deg

Svein Øverland.

Noen ganger er unngåelse effektivt. Det er derfor folk gjør det. Men problemet med unngåelse er at selv om det lurer deg til å tro at det løser problemet, så låser unngåelsen deg.Unngåelse virker som bedøvelse mot vanskelige valg. Du merker det ikke, men unngåelse er egentlig å velge å ikke velge. Og når du velger bort valgene, mister du deg selv.

Jeg vet ikke hva du bør velge, men jeg tror det handler om noe dypere enn bare et press om å prestere.

Ikke sånn det skal være

Selvbilde er bare et annet ord på det forholdet vi har til oss selv. Akkurat som vi liker eller misliker andre mennesker, liker og misliker vi også oss selv.

I den alderen du er, er det vanlig å ha et hat-kjærlighetsforhold til seg selv. Man er verdens beste og verdens verste. Det er sånn det skal være.

Det er nå du skal gjøre alle de dumme valgene det er for dumt å gjøre når du er 50. Det er nå du skal beruses av valgene som ligger foran deg og bli redd av samme grunn.

Mange ville ha gitt opp. Ikke du.

Men så langt har du bare hatt et hat-skuffelsesforhold til deg selv. Du ser ikke at du har vist at du kan gå i høygir på tross av motgangen. Tenk så mye du kan få til når du er motivert!

Mange ville ha gitt opp. Ikke du.

Snakk med noen

Skolen er viktig, men poenget med skolen er å forberede seg på livet. Målet blir å finne noe som du har lyst på og som du kan bruke skolen til å forberede deg til. Da blir det ikke så viktig om du har noen 3-ere innimellom.

Jeg vet ikke hva du bør velge, men jeg vet at du trenger noen som kan hjelpe deg med valget. Og at du da finner ut av det.

Og du: Det er ikke sikkert broren din har det så bra heller. Kanskje du derfor skal begynne med å snakke med ham?

Svein Øverlands blogg: psykologivirkeligheten.blogspot.no

Twitter: @sveinoeverland

Psykolog Svein Øverland er vår faste psykolog. Her kan du lese flere av svarene han har gitt norske ungdommer:

Det er ikke lett å være mellomleddet i en skilsmisse, skriver Sophie Blomstrøm (16). Her svarer psykologen:

Les også

«Si til mamma at du skal være hos meg på julaften»

Les også

Si ;D til psykologen: Det er vanskelig å planlegge fremtiden jeg føler aldri kommer

Les også

Ida (14): «Jeg er sliten, og gråter og gråter». Psykolog Svein Øverland svarer.

Les også

Usynlig (14) ble voldtatt som åtteåring: Psykologen svarer

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

Jente (16)

Les mer om

  1. Skole
  2. Ungdom

Relevante artikler

  1. SID

    Trusler om statlig kontroll kan gjøre underverker for skolene | Mattis Månum Pettersen

  2. KULTUR

    Tech-selskaper sikter mot et mer menneskelig internett i 2018

  3. SID

    Hva gjør en 15-åring som tenker: «Er jeg pedofil?»

  4. SID

    Hvordan kan man oppdage sosial kontroll? Her er tegnene - og hvordan du kan hjelpe

  5. SID

    Hvorfor tør du ikke si hvilket opptakssystem byrådet ønsker seg, Thorkildsen?

  6. SID

    Chonda (16): Jeg gjør mitt beste for å overbevise foreldrene mine om at jeg ikke må bli gift nå