SiD

Jeg ble ikke ufrivillig påvirket, jeg ble politisk engasjert

  • Malin Østby (16)
    Malin Østby (16)
    Sosiale medier-ansvarlig i Røros AUF
Ingen bør miste ytringsfriheten eller skremmes bort fra å bruke den, skriver Malin Østby (16).

Ungdommen klarer å tenke selv.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Ikke fortell meg at jeg bare er engasjert på grunn av foreldrene mine eller en annen voksen person som har dratt meg inn i politikken. Ikke fortell meg at jeg er blitt påvirket ubevisst. Ikke få meg til å føle skam for at jeg har et engasjement for noe jeg virkelig brenner for.

Ikke se ned på ungdom som aktivt jobber for partiene de er mest enig med og antageligvis er stolte medlemmer av.

For ung til å mene?

Jeg er en stolt AUF-er med to eldre brødre som er minst like stolte av organisasjonen som meg.

Ja, jeg ble vervet inn i ung alder. Jeg var 13 år på mitt første temamøte. Men sannheten er at jeg hadde meldt meg ut for lengst om jeg ikke hadde delt partiets verdier, tanker og meninger.

Det betyr ikke at vi ikke har lov til å være uenige innad i partiet. Diskusjoner er en viktig del av AUF, og ingenting er bedre enn en god debatt om uenighetene våre.

I desember skrev jeg et leserinnlegg i Si;D om situasjonen i Moria-leiren. Jeg var kanskje dum, men jeg leste de få kommentarene jeg fikk.

I kommentarfeltet var det en som skrev at jeg ikke kom til å forstå den virkelige verden ennå. Jeg skjønte visst nok ikke situasjonen i Moria for jeg var «bare 15 år». Personen mente jeg var blitt fôret av med feil informasjon av skolen, mediene og foreldre. At jeg ikke hadde en eneste selvstendig tanke. Hadde han rett?

Nei.

Det skremmer meg at folk kan tvile på den norske skolen, lærerne våre og de norske mediene. Noen ganger gjør de også feil, men da kommer det fort frem. For når vi slutter å stole på hverandre, går det virkelig dårlig.

Klarer å tenke selv

Det kom ikke så mange flere innlegg fra meg etter den ene kommentaren. Bare til lokalavisen, og jeg unngikk å skrive om det jeg brenner mest for.

Jeg ble rett og slett redd for at jeg var for dum. Redd for at han hadde rett. At jeg ikke hadde noe i politikken å gjøre, ikke så alle sidene av saken eller ble lett påvirket av andre. Men jeg gjør meg opp mine egne meninger, jeg har selvstendige tanker og ideer. Jeg klarer å tenke selv.

Jeg har lært at om jeg ikke sier noe, hvem skal gjøre det da?

Må ikke skremmes

Nei, jeg blir nok aldri noen stortingspolitiker. Jeg har andre planer. Men alle ungdommer i hele Norge skal vite at deres mening betyr noe, selv om de fortsatt regnes som barn. Ingen bør miste ytringsfriheten eller skremmes bort fra å bruke den.

De som aktivt sitter og skriver sånt til ungdomspolitikere, eller ungdom som ytrer seg i mediene, gjør det for å skremme. Få deg til å trekke deg litt tilbake. Men jeg skal ikke gjemme meg. Min stemme er en del av det viktige demokratiet vi har i Norge. For sannheten er at vi vil gjøre det beste vi kan, selv når vi ikke har stemmerett.

Ikke skrem meg til stillhet. Bevist eller ubevisst. Jeg og ungdommen klarer å tenke selv.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Politikk
  2. AUF
  3. Ung
  4. Ytringsfrihet