SiD

Maskineri-samfunnet

Jeg håper de mener at jeg ikke passer inn. For jeg vil ikke passe inn i dette.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
afp000783732-Kr8S3N4e9E.jpg

Dette innlegget kom på 2. plass i skrivekonkurransen vi arrangerte med Mental helse, i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse.

Jeg våkner, dusjer, kler på meg og går ut døren. Jeg setter meg på bussen og ser på alle menneskene rundt meg. Jeg misliker dem alle sammen.

Samfunnets normer

Jeg er omringet av tomme skall som gir seg selv styrke gjennom å uttale sin overlegenhet for dem som ikke har alt. De som ikke kler seg riktig, de som ikke snakker riktig, de som ikke har de riktige, materielle godene og de riktige holdningene.

  1. plass:
Les også

Jeg blir aldri bra nok

Hva er egentlig de riktige holdningene? spør jeg meg selv, mens jeg ser meg rundt på menneskene, som jeg i løpet av sekunder har forstått at jeg faktisk hater. De hater sikkert meg også. Jeg skrur opp musikken på ørene, i håp om at alle rundt meg hører skrikene av lidelse i stemmen til vokalisten. Jeg håper de syns jeg er en av de feilaktige menneskene, at de mener at jeg ikke passer inn. For jeg vil ikke passe inn i dette.

Alt er urettferdig

Jeg kommer frem, går inn døren, finner frem det jeg trenger og setter meg ned. Jeg hører på alt som blir sagt og gjør det som er forventet av meg. Akkurat som jeg alltid gjør, hver eneste dag.

Jeg er omringet av tomme skall som gir seg selv styrke gjennom å uttale sin overlegenhet for dem som ikke har alt.

Det eneste som går gjennom hodet mitt er hvorfor? Hva skal jeg med alt dette? Hvilken nytte har det? Hva er vitsen med det hele? Alle rundt meg forteller meg at det ikke er hva som skjer her og nå som er det viktige, men det langsiktige. Hva betyr det? Ingen vet noe som helst. Alt er forutsigelig uforutsigbart. Alt er urettferdig. Tenker alle det samme som meg? Eller er det bare meg?

Må leve opp til forventingene

Hvorfor er alles ambisjon å være en del av det tilsynelatende, men for meg ikke overbevisende, maskineriet? Maskineriet som er satt sammen av store og små tannhjul, som peser på i ulike hastigheter og har ulik verdi for maskineriets driv som helhet. Problemet er ikke at det er et maskineri, men heller det at maskineriet er urettferdig.

  1. plass:
Les også

Fra negativt til positivt press

Tannhjulene som går for sakte, blir revet ut og erstattet. De som ikke fungerer optimalt, blir kastet vekk og hatet for sin ubrukelighet. Hvorfor kan ikke tannhjulene som ikke fungerer, heller fikses? Hvorfor kan ikke de mindre tannhjulene smis større, og de større tannhjulene smeltes om til mindre? Hvorfor må maskineriet puste og pese ustanselig? Hvorfor vil noen i det hele tatt være en del av dette?

Hvem er jeg i dette?

De sier at perpetuum mobile, altså evig bevegelse, ikke eksisterer og heller ikke kan eksistere. Det både tror og håper jeg. Oppi det hele lurer jeg på om jeg er et stort eller lite tannhjul, eller om tannhjulet mitt fungerer i det hele tatt. Jeg ønsker jo tross alt ikke å bidra i maskineriet, selv om det tilsynelatende er min plikt som samfunnsborger.

Tannhjulene som går for sakte, blir revet ut og erstattet.

Jeg bestemmer meg for at jeg er et lite tannhjul, som ser stort ut fra avstand. Et tannhjul med illusjonens kunst over seg. Et tannhjul som blir mindre jo mer du studerer det, med skjulte inskripsjoner om at maskineriet er et faenskap satt i system.

Medaljens bakside

Et maskineri består selvsagt ikke bare av tannhjul, det må også drives av noe. Det kan være sort, rennende gull, lys fra himmelen eller vinden som sender håret vårt flagrende, kun holdt igjen av posene under huden de brer seg ut av. Vårt maskineri er en blanding av det hele.

Si ;D-ansvarlig Beatriz Rivera:

Les også

Det er på tide å handle

Problemet er at samtidig som vi holder maskineriet i gang, ødelegges alt rundt. Sakte, men sikkert gjør vi luften umulig å puste inn. De minste tannhjulene slutter med tiden å fungere og faller av. Samtidig vokser de største tannhjulene, og øker hastigheten. Fortere. Fortere.

Jeg tror på maskineriet, men jeg tror ikke det er for meg.

Les også:

  1. plass:
  1. plass:

Kamilla Amundsen Willix:

Les også

Årets viktigste dag?

Si ;D-ansvarlig Beatriz Rivera:

Kristoffer Sørensen (19)