SiD

Anerkjenner vi dataspill, anerkjenner vi også barna våre | Laila Oftedal Voll

  • Laila Oftedal Voll (21)
    Laila Oftedal Voll (21)
    Sentralstyremedlem i Hyperion
Hvis vi gjør dataspill velkommen i samme liga som film, litteratur og kunst, åpner vi mulighetene for å vise frem noen av de utrolig flotte dataspillene som finnes der ute, skriver Laila Oftedal Voll (21), styremedlem i Hyperion og medlem i ungdomsrådet til Kulturtanken. Bildet er skjermdump fra dataspillet Draugen.

Hva skjer hvis elevene får besøk av Den kulturelle skolesekken og får beskjed om at «nå skal vi spille dataspill»?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) har nylig lansert Spillerom, en dataspillstrategi som skal løfte dataspill som kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet.

Jeg håper den også løfter oss barn og unge som spiller dataspill.

Laila Oftedal Voll (21), sentralstyremedlem i Hyperion og medlem i ungdomsrådet til Kulturtanken

Mange tenker at hvis et barn leser bøker, er barnet smart. Hvis barnet driver med musikk eller sang, er det musikalsk. Hva er da barn som liker å spille dataspill? Noen vil tenke lat? Andre sier kanskje asosial?

Det burde vi få en slutt på.

Når barn er ensomme, begynner de ofte å fylle fritiden med å lese, tegne, høre på musikk eller se film. Noen velger også dataspill.

Selv om dataspill inneholder litteratur, kunst, musikk og i tillegg oppfordrer brukeren til å utforske miljøet rundt, øve opp ferdigheter og tenke selv, er dataspill langt unna å bli sett på som kultur på lik linje som interessene jeg nevnte over. Det burde vi få en slutt på.

Ensomhet og følelse av ikke å strekke til kan drastisk påvirke hvordan livene våre blir. Og selv om vi som samfunn ikke kan garantere alle en god oppvekst, kan vi legge til rette for at de som faller ut, kan finne veien tilbake.

Alle barn fortjener å ha venner, sa kulturministeren på frivillighetskonferansen i Trøndelag i 2018. Da jeg sluttet på videregående, begynte jeg å engasjere meg i Hyperion - N4F, en organisasjon som vil bruke barns særinteresser til å hjelpe dem med å organisere seg og skape sosiale møteplasser. Jeg har vært på e-sport-turnering som den eneste jenta og blitt tatt imot med åpne armer.

Nå jobber jeg med en konferanse om dataspill i Den kulturelle skolesekken og har opplevd foreldre som sier «det er helt fantastisk at dere gjør dette, for jeg vet hva det hadde betydd for min lille hvis noen kom inn med dataspill på skolen».

Dataspill er også kultur

Det at dataspill er ansett som noe fordummende, gjør bare dataspill mer fordummende. Hvis vi gjør dataspill velkommen i samme liga som film, litteratur og kunst, åpner vi mulighetene for å vise frem noen av de utrolig flotte dataspillene som finnes der ute.

Norge har spillet My Child Lebensborn, som vant dataspillenes tilsvar til Oscar i 2019, et spill der du skal ta ansvar for ditt halvtyske barn etter krigen. Det viser både hjerteskjærende kulturarv og litteratur.

Nylig kom spillet Draugen ut med et enestående kunstnerisk norsk landskap som du utforsker mens du spiller.

Vi har også Owlboy, et vakkert spill der du er en deprimert uglegutt som prøver å løfte seg opp og redde verden.

Hvis disse spillene ikke kan vise norske barn hva kultur er, engasjere dem og snakke deres språk, så har jeg tydelig misforstått hva kultur er.

Dataspill i skolesekken

Den kulturelle skolesekken er statens hovedsatsing på kultur i skolen og er derfor i den unike posisjonen til å introdusere barn til forskjellige kunst- og kulturuttrykk. De kan dermed både introdusere barn for noe nytt og legge til rette for at de kan dele sine interesser med medelever.

Det har jeg selv opplevd. Da jeg gikk på barneskolen, fikk vi besøk av Erlend Loe.

Les også: Satan er en kjernekar i Erlend Loes nye roman

Det var et utrolig morsomt forfatterbesøk, fordi han snakket liksom med oss på vårt språk. Han snakket om hva han hadde tenkt med de forskjellige karakterene i bøkene, og jeg husker at elevene som hadde lest Kurt blir grusom, var sykt kule.

Biblioteket ble tomt for bøkene hans, og vi snakket om hva vi selv ville gjøre når vi skulle skrive en bok.

Så hva skjer hvis elevene en eller flere ganger i løpet av grunnskolen får besøk av Den kulturelle skolesekken og får beskjed om at «nå skal vi spille dataspill»?

De vil oppleve aksept for sin interesse. Og kanskje den ene dagen er den ensomme eleven kul. Fordi den dagen snakker de voksne på barnets språk.

Men kanskje viktigst av alt: Vi vil vise dem at interessen deres er verdifull, sosial og at det også er kunst og kultur.


Artikkelen er oppdatert 16.09 med tekstbolker som hadde falt ut ved publisering.


Les også

  1. En venn sa jeg ikke lignet meg selv på profilen min. Da skjønte jeg at noe ikke stemte

  2. Vi som er avholds, må ofte forsvare oss. De som velger å drikke, slipper

  3. Hvorfor vil så få kalle seg feminist?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Dataspill
  2. Kultur
  3. Erlend Loe