SiD

Klageprosedyren i videregående skole er urettferdig | Oliver Stavik

  • Oliver Stavik (19), Unge Høyre

Det virker som regelverket er bygget på en grunnleggende mistro til at elevenes grunnlag for å klage er godt nok, mener Oliver Stavik (19) i Unge Høyre. Foto: panitanphoto / Shutterstock / NTB scanpix / privat

Si ;D-innlegg: Elever i videregående har ikke en brøkdel av det vernet som studenter har.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Klageprosedyrene for eksamensresultater i videregående skole er altfor dårlige. Elever som vil klage på eksamensresultater i videregående, stiller med vesentlig dårligere forutsetninger enn studenter i høyere utdanning.

Studenten kan klage

Med dagens inntakssystem til høyere utdanning teller hver eneste karakter like mye. Dette i seg selv er problematisk, men når det engang er slik, burde dette stille høye krav til sikkerhet rundt korrektheten til hver eneste karakter.

Dersom man skal inn på studier med relativt høye inntakskrav som juss, medisin eller økonomi ved Norges Handelshøyskole, kan én dårlig karakter gjøre at man havner ett poeng under grensen.

Dersom man klager på en eksamen i høyere utdanning, har studenten rett til å få begrunnelse for karakteren. Studenten kan klage innen tre uker etter at resultatet er kunngjort, hvorpå ny sensur skal gjennomføres.

Den nye sensoren får hverken vite studentens begrunnelse for klagen eller karakteren den første sensoren satte. Dette systemet sikrer studenten en mulighet til å få eksamen vurdert en gang til, samtidig som man minsker sjansen for at eventuelle feil begås.

Færre rettigheter for eleven

I videregående er saken derimot en annen. Eleven har rett på begrunnelse for muntlig eksamen, men denne eksamenen kan ikke påklages.

Eleven har ingen rett på begrunnelse for resultatet på skriftlig eksamen. Eleven kan imidlertid klage innen ti dager på skriftlig eksamen. Da er det en nemnd som vurderer om karakteren er riktig satt, og som eventuelt gir en ny karakter hvis de mener karakteren er urimelig. Den får med andre ord vite hva resultatet på eksamen var.

Fylkeskommunene er også påpasselige med å informere om at karakteren kan settes ned.

Et sjansespill

Dette betyr med andre ord at eleven ikke får noen begrunnelse eller pekepinn på om karakteren er svak eller sterk. Dermed er en klage et sjansespill hvor det eneste tilfellet der å klage på karakteren er hensiktsmessig, er når man har intet å tape på å gjøre det.

Terskelen for å oppheve en karakter av nemnden forhøyes ved at klagenemnden ved å gjøre dette diskrediterer sensors avgjørelse. Elever i videregående har dermed ikke en brøkdel av det vernet som studenter har.

Det virker som regelverket er bygget på en grunnleggende mistro til at elevenes grunnlag for å klage er godt nok.

Det er en helliggjøring av sensors bedømmelse, i et tilfelle hvor man heller burde erkjenne at mennesker er feilbarlige – og at til og med sensor kan gjøre feil.

Dette regelverket burde endres snarest.

Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Eksamen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Aftenposten har analysert 38.000 eksamensklager. Sjekk forskjellene mellom fagene.

  2. SID

    Årets avlyste eksamener går utover fjorårets avgangselever

  3. SID

    Eksamen på videregående er merkelig

  4. NORGE

    Vi har analysert 200.000 eksamensbesvarelser: – Her er det mange elever som får feil karakter

  5. NORGE

    Marie strøk på eksamen, klaget og fikk 6

  6. SID

    Synsing fra sensor bestemmer karakteren min