Politikerne oversvømmer norsk landbruk med skattepenger | Ola Berg Edseth
Internrevisjonen ung: Hver bonde blir subsidiert med 280.000 kroner i tillegg til krisepakker. Da er det lett å glemme at også bønder er selvstendig næringsdrivende.
Mens finansminister Siv Jensen (Frp) legger frem statsbudsjettet for 2019, er det spesielt én næring som kan være fornøyd: norsk landbruk.
Hver eneste vår, mens gresset blir grønnere og sommeren nærmer seg, samles Norsk Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen til forhandlinger om jordbruksoppgjøret.
Bondelaget etterspør større økonomiske midler, og skulle de ikke få viljen sin, har de for vane å sette seg på bakbena.
Sivil ulydighet er ingen sjeldenhet.
Regjeringen gjør det de kan for å forhandle, men konkluderer kjapt med at millioner av skattepenger er det mest effektive hjelpemiddelet. Sist kostet jordbruksoppgjøret skattebetalerne godt over 1 milliard kroner.
Krisepakker på løpende bånd
Og skulle ikke flere hundre millioner skattepenger være nok, kommer krisepakker på løpende bånd.
For to år siden, da norske sauebønder var rammet av ulv, stilte Regjeringen opp.
Senest i sommer, da fôravlingene ble rammet av den varme sommeren, kom regjeringen igjen med krisepakker.
Når man tar i betraktning at hver bonde blir subsidiert med 280.000 kroner i tillegg til krisepakker, er det lett å glemme at også bønder er selvstendig næringsdrivende.
I likhet med alle andre bransjer innebærer det en viss risiko. De fleste andre bedrifter som regelmessig rammes av naturkrefter, reguleringer og konjunkturer, har et bevisst forhold til risikohåndtering. Evnen til å forutsi og imøtekomme uheldige hendelser er ofte det som skiller døgnfluene fra mammutene i næringslivet.
Dårlig utvalg og dyr mat
Samtidig har EU lenge uttrykt frustrasjon over Norges beskyttelse av landbrukssektoren.
Fremfor å åpne opp for fri konkurranse mellom norske og europeiske varer, har myndighetene bygd en mur rundt den norske landbrukssektoren.
Gjennom høye tollsatser, lave importfrie kvoter og enorme skattefinansierte støtteordninger har myndighetene heroisk klart å utkonkurrere utenlandske varer før de har kommet i hyllene.
Ikke bare medfører det et dårligere utvalg i dagligvarebutikker, men mannen i gata må betale mer for maten sin. Befolkningen nær grensen til Sverige eller Finland har svart med å ta turen over grensen i håp om billigere og bedre mat. Alene i 2017 kostet svenskehandelen 12.000 potensielle arbeidsplasser og nærmere 7,8 milliarder norske kroner i omsetning. Dette er enorme summer som kunne vært lagt igjen i norske dagligvarekjeder.
Forbrukeren bør få velge
Fremfor å sette ned tollene, fjerne kvotene fullstendig og la forbrukeren velge hvorvidt vedkommende er villig til å betale i dyre dommer for den norske bonden, velger dagens regjering å oversvømme norsk landbruk med mer skattepenger. Statsbudsjettet for 2019 er intet unntak.
Krise- og redningspakker har mistet sin betydning ettersom de kommer med jevne mellomrom.
Ikke bare koster det dyrt for skattebetalerne, men det skaper en ond spiral.
I god liberalistisk ånd burde regjeringen åpne markedet og la mannen i gata avgjøre norske bønders skjebne. Til syvende og sist er ikke norske myndigheter bøndenes forsikringsselskap.
Forrige ukes Internrevisjonen ung:
Venstresidens avis har et særskilt ansvar for å ta avstand fra rasistiske ytringer | Rameen Sheikh
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
