SiD

Vi trenger å bli eksponert. Vi trenger Jævla homo | Ada Weisser-Eldevik

  • Ada Weisser-Eldevik (21)

Da jeg gråtende så Jævla homo, forsto jeg viktigheten av at noen tør å gå i bresjen for alle oss andre, skriver Ada Weisser-Eldevik (21). Foto: Ingar Storfjell / Privat

Si ;D-innlegg: Blikk i seg selv skader ikke. Likevel er det to hendelser jeg som skeiv har opplevd, som har brent seg fast hos meg.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

At NRK-serien Jævla homo skulle synes å bli så viktig og betydningsfull, hadde jeg aldri trodd.

Men da jeg satt hjemme i stuen min og gråtende så første episode, skjønte jeg plutselig viktigheten av at noen tør å stå frem og gå i bresjen for alle oss andre.

Selv om det er mye i serien jeg selv ikke kan relatere meg til, og mye jeg som skeiv jente skulle ønske den også hadde tatt opp, er budskapet og tematikken utrolig viktig.

Stigmatisering, diskriminering, å bli puttet i bås, indre og ytre fordommer.

Selv har jeg opplevd lite av dette – spesielt fra det ytre. For meg har muligens de indre demonene vært, og er fortsatt, de vanskeligste å bekjempe.

Slenger med leppa

På samme måte som programlederen Gisle Gjevestad Agledahl gir uttrykk for at han ikke ønsker å fremstille seg som «for homo», sliter jeg med balansegangen mellom ønsket om ikke å bli definert ut fra legningen min og samtidig å vise andre at jeg er skeiv.

Det er slitsomt konstant å bli møtt med samfunnets heteronormative holdninger og måtte komme ut hver gang man møter nye mennesker.

Ja, man får en del blikk når man som to jenter leier eller kysser på gaten, på Kaffebrenneriet eller på butikken. Men blikk i seg selv skader ikke. Det kan like gjerne være støttende og oppløftende blikk, som nedslående og kritiske.

Likevel er det to hendelser som har brent seg fast hos meg – en fra et par år tilbake og en fra den siste måneden.

Begge hendelsene springer ut fra situasjoner der gutter, eller det jeg tror kan betegnes som voksne menn, slenger med leppa.

Les også

Les intervju med Gisle fra Jævla homo her: – Når det har trampet nynazister i gatene våre, har jeg følt at det er meg det er noe galt med

Invitert på trekant

«Er dere med på trekant, eller?» Dette var en kommentar, eller riktigere sagt forespørsel, jeg og min daværende date fikk ute på byen.

Du tenker kanskje at det er en uskyldig og ufarlig kommentar. Men når du kysser den du liker og en gutt presser ansiktet sitt mellom dere for å spørre om å få være med, nei, da «tar jeg det ikke bare som et kompliment.»

Hva er det med to jenter som kysser som får en gutt til å tro at han er invitert? Hva er det som gjør at gutter og menn tror de kan invadere situasjonen i håpom å få bli med? Jeg har ikke noe svar og skjønner ikke bæret.

Jeg vil likevel understreke at slike opplevelser på meg ikke føles særlig skremmende eller farlige, selv om de oppleves utrolig unødvendige, støtende, og om mulig en smule diskriminerende.

Det kan virke som at det i deres sinn ikke er nok med to jenter.

Det er useriøst. Noe pornografisk og seksualisert. Noe betydingsløst som kan invaderes. Men likevel er det først når kommentarene er rettet mot selve legningen det blir skremmende.

Les også

Les Aftenpostens Jonas Brennas kommentar om Jævla homo: Det er ikke lett å være homo i Norge i 2017, i alle fall ikke på NRK

Redd for å gå ute

En kveld for et par uker siden tok en jeg holdt på med, meg med på tur langs Akerselva. Vi holdt hender og gikk og småpratet. I øyekroken så jeg to gutter komme mot oss, og hjertet mitt begynte å dunke.

Det eneste jeg klarte å tenke på, var om de kom mot oss med noe ondsinnet i tankene. Idet de gikk forbi oss, slengte han ene ut: «Liker måten dere ytrer dere på.»

I seg selv kan disse ordene tolkes på mange måter. Men hvis du hadde vært til stede i situasjonen, en mørk kveld langs Akerselva, og du hadde hørt måten han sa det på, ville du skjønt at det overhodet ikke var ment på en støttende måte.

I utgangspunktet er det utrolig frustrerende at jeg som jente skal være redd for å gå alene om kvelden.

Men at jeg skal være enda reddere for å gå ute om kvelden sammen med den jeg liker, det gjør meg fortvilet.

Hvor langt er vi egentlig kommet her i Norge i 2017? Ikke langt nok.

Små, viktige skritt

For to måneder siden tenkte jeg at vi skeive i Norge har det så bra som vi kan få det, og i likhet med Gisle fra Jævla homo tenkte jeg at Pride er litt «over the top».

Hvorfor skal vi fronte noe som vi ønsker skal være normalt, på en så ekstravagant og unormal måte?

Jeg har nå innsett at både Pride og programmer som Jævla homo, Skam og Ut av skapet er uhyre viktige. Små skritt, ja, men absolutt i riktig retning.

Vi trenger å bli eksponert. Vi trenger at folk ser og blir vant til alle slags legninger og identiteter. Vi trenger regnbuer, fjærboa og glitter. Vi trenger Jævla homo.


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Jævla homo skaper stort engasjement. Les også disse:

  1. Les også

    Leif-Erik Sørensen (21): Jeg kjente meg ikke igjen i Jævla homo |

  2. Les også

    Les Aftenpostens Jonas Brennas kommentar om Jævla homo: Det er ikke lett å være homo i Norge i 2017, i alle fall ikke på NRK

  3. Les også

    Jente (16): Jeg savner god lesbisk representasjon på norsk TV

Les mer om

  1. Homofili
  2. Diskriminering

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg savner god lesbisk representasjon på norsk TV

  2. SID

    Jeg er misunnelig på det de heterofile vennene mine ikke trenger tenke på

  3. SID

    Jeg kjente meg ikke igjen i Jævla homo. Det ble et antiklimaks

  4. KOMMENTAR

    Bildet NRK tegner av homofiles liv står i sterk kontrast til virkeligheten | Jonas Brenna

  5. SID

    Det jeg frykter mest, er å holde en jente i hånden på gaten

  6. SID

    «I én time skoletime lærte vi om det å være skeiv. Én skoletime!»