Vi er for flinke til å være alene

I Uganda er det en plikt å hjelpe familie og venner. Ikke minst er mottoet: alt mitt er ditt. Her har vi noe å lære, skriver Astrid Folkestad Breisten (19) (t.h).

Alene er en ingenting, men sammen er en alt, er mantraet i Uganda. Hvorfor er det omvendt i Norge?

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Fra jeg var liten er jeg blitt lært opp til å ta vare på meg selv og klare meg på egen hånd. I vår norske kultur er individet i fokus. Barn læres opp til å tenke selv og ha egne meninger.

Samfunnet rundt meg forteller meg at jeg skal stå opp for meg selv, og at jeg skal ha min egen identitet.

I mitt land bygger alle lover og regler på individet.

Mer krefter på familie og venner

Sett gjennom en annen kulturs øyne, er gruppe og fellesskap i hovedfokus. Alene er en ingenting, men sammen er en alt. Livet handler ikke om å klare ting best mulig på egen hånd.

Hva skal en gjøre med livet hvis en har nådd toppen uten familie og venner?

Mennesker fra en såkalt «varm» kultur bruker sin tid og sine krefter på familie og venner. De vil klare ting sammen som en gruppe istedenfor å fullføre arbeidet alene.

Konflikter blir håndtert sammen som en gruppe. Ikke minst er familien det viktigste en kan ha. Familien representer hvem en er, og meningene en har reflekter ikke bare individet, men også hele familien.

Ville redde Uganda – ble motsatt

Som nordmann var jeg klar for å komme ned til Uganda for å redde landet og menneskene med mine individualistiske tanker og ideer.

Det tok ikke land tid før jeg innså at ugandernes tanker og ideer er minst like gode som mine, om ikke bedre.

Jeg har møtt og sett en kultur hvor de tar vare på hverandre. I Uganda er det en plikt å hjelpe familie og venner. I et hus bor det en hel generasjon, det er alltid plass til et familiemedlem til. Ikke minst er mottoet: alt mitt er ditt.

De deler det lille de har med sine kjære.

Vi har mye å lære

Ugandere bruker tid sammen med dem de er glad i. De trenger ikke avtaler for å besøke hverandre, men gjør det når de føler for det.

Vi i Norge er for flinke til å bruke tid alene. Det forundrer meg ikke at vi er en ensom kultur, vi bruker for mye tid på mobil, telefon og tv, altså alene.

Jeg mener ikke at våre individualistiske tanker og ideer er feil, tvert imot. Det jeg mener er at vi har noe å lære av den «varme» kulturen når det kommer til fellesskap med familie og venner.

De viser oss hvor viktig det er å bruke tid med dem en er glad i.

Les også andre innlegg fra Si ;D her:

Ugandere bruker tid sammen med dem de er glad i. De trenger ikke avtaler for å besøke hverandre, men gjør det når de føler for det, skriver Astrid Folkestad Breisten (19), til høyre.

Astrid Folkestad Breisten (19)