SiD

Vi må satse på høyere utdanning i distriktene!

  • Tias Ødegård-Olsen (19)
    Tias Ødegård-Olsen (19)
    Styremedlem, Nordstrand Unge Høyre

Det er mange fordeler ved å bo i distriktet, mener debattanten. Foto: Frank May / NTB

Med et godt universitet i sentrum følger flinke studenter, jobber og bedrifter etter.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jakten på utdanning burde ikke drive unge ut av distriktene. Vi må heller sørge for at folk drar dit og blir boende der. Derfor er det på tide å satse mer på universitetene utenfor de store byene!

To suksesseksempler på satsing i distriktene finner vi i kommunene Ås og Volda. Universitetet i Ås har 7.200 studenter og ansatte, mens folketallet i kommunen er 20.600. Flytter man blikket vestover, ser man at Høgskulen i Volda, med sine de 4.850 studenter og ansatte, utgjør en stor andel av kommunens 8.900 innbyggere.

Dette viser at folk flytter til distriktene hvis skolen er god, og dermed bidrar de til å utvikle lokalsamfunnet. Studentene trenger butikker å handle i, en hårklipp i ny og ne, og alt annet som kommer av å leve i det 21. århundre.

Bli værende

Bedriftene som etablerer seg i områdene rundt universitetene, trenger også noen som kan jobbe der. Dette tiltrekker enda flere folk, men bidrar også til at studentene kan få seg en jobb.

I desember kom det en rapport som tok opp akkurat dette. Rapporten viser at vi trenger både unge og gamle for å få et samfunn som fungerer. Victor Norman, leder av Demografiutvalget, sa at han tror mange ønsker seg et annet alternativ til Bergen, Oslo og Trondheim. De høye boligprisene burde drive flere ut til distriktene.

Tias Ødegård-Olsen (19). Foto: Privat

Problemet med å flytte til distriktene er nok at folk frykter at de ikke får jobben de vil ha, en plass for ungene i barnehagen eller andre tjenester man finner i byen. For å sørge for at distriktene er konkurransedyktige med storbyene, må vi nettopp satse på disse tingene. For det gir studentene lyst til å bli værende!

Endring med pandemien

Det er mange fordeler ved å bo i distriktet. Det er bedre plass, ofte finere natur og man har et mer sammensveiset nærmiljø. Videre understrekte Norman at jobbene kommer med folkene.

Selv om alt er mer spredt i distriktene, har teknologien og pandemien vist oss at det er mulig å gjøre veldig mye selv om det er flere kilometer mellom to kontorer. Mange slapp å pendle til en storby og samtidig utsette seg selv for smitte, fordi det var mulig å gjøre jobben hjemme. Dette beviser at man kan bo i distriktene samtidig som at man har en jobb som tidligere krevde at du bodde i en storby.

Hvis vi ønsker færre fraflyttere og flere innflyttere til distriktene, må vi derfor satse på høyere utdanning. Victor Norman sa at knappheten i distriktene fremover vil være unge mennesker. Med et godt universitet i sentrum kommer flinke studenter, jobber og bedrifter. Når tjenestene i kommunen er like gode som i storbyene, vil også barnefamilier som ønsker nærhet til naturen, trekkes til distriktene.

Les også

Aftenposten mener: Sentraliseringen vil fortsette

Les også

Andreas Slettholm: Polarisering mellom by og bygd? Ja, takk!


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Utdanning
  2. Distriktspolitikk

Flere artikler

  1. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Sentraliseringen vil fortsette

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Polarisering mellom by og bygd? Ja, takk!

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Det beste med bygda er å forlate henne. Det nest beste er å vende tilbake.

  4. SID
    Publisert:

    Bedriftene får milliarder. Men studentene får ingenting?

  5. SID
    Publisert:

    Jeg fikk den hjelpen jeg trengte under pandemien. Dessverre er det ikke slik for alle.

  6. SID
    Publisert:

    Nei, dagpengeordningen er ikke til for å sponse «studentfylla»