Norge er blitt en bremsekloss i kampen for barns rettigheter | Henriette Oudmayer Simensen

Hvilke signaler sender vi ut til andre land når vi ikke engang gir våre egne barn rettssikkerhet? spør Henriette Oudmayer Simensen (16).

Si ;D-innlegg: Hvorfor fortjener ikke norske barn like rettigheter som barn i Danmark, Finland og Tyskland?

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

I 2011 forhandlet FN frem et enormt viktig tillegg til barnekonvensjonen, nemlig barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll.

Den går ut på å gi oss barn mulighet til å klage til FNs barnekomité dersom rettighetene våre brytes og staten ikke har gjort nok.

Hittil har 29 land forpliktet seg til å følge avtalen, men Norge er ikke et av dem.

Forrige uke sikret Arbeiderpartiet flertall i utenrikskomiteen mot ratifisering av tilleggsprotokollen.

Hvorfor fortjener ikke norske barn like rettigheter som barn i Danmark, Finland og Tyskland?

Fortjener voksne mer enn barn?

Norge har alltid vært et foregangsland når det kommer til barns rettigheter. Barneloven vår ble brukt som inspirasjon til FNs barnekonvensjon, og konvensjonen ble tidlig signert, ratifisert og inkorporert i norsk lov.

Den nye tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen gir oss en ny klagemekanisme. Denne ordningen er en styrking av barns rettigheter, både i Norge og internasjonalt.

Men nå velger Norge å si nei. Fortjener voksne flere rettigheter enn oss barn?

Som utenriksminister sa Jonas Gahr Støre at en klageadgang vil «innskrenke det nasjonale demokratiske handlingsrom».

Men det er jo nettopp dette som er poenget med internasjonale avtaler! Menneskerettighetene skal jo begrense statens muligheter til å bryte dem.

Vi blir en bremsekloss

Gjennom Soria Moria II forpliktet Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen seg til å styrke barns rettigheter internasjonalt.

Ved ikke å ratifisere tillegget, bryter de det løftet.

For hvilke signaler sender vi ut til andre land når vi ikke engang gir våre egne barn rettssikkerhet?

Menneskerettighetene skal jo begrense statens muligheter til å bryte dem

Noen av de største taperne blir barn som lever i land med et svakt rettssystem, og som ikke får stemmen sin hørt. Da er det nødvendig at vi står frem som et godt eksempel.

En tilslutning fra vår side vil være et viktig bidrag til å fremme barns rettigheter.

Men det rammer også norske barn. Barn som utsettes for vold eller overgrep i hjemmet, som frarøves muligheten for utdanning, som sulter i hjel eller blir tvunget inn i barneekteskap.

Vi fratar disse barna en mulighet til å bli hørt, samtidig som vi blir en bremsekloss i menneskerettighetsutviklingen.

Tryggere fremtid

Noen argumenterer med at brudd på barns rettigheter allerede kan tas til rettsvesenet. Men i Norge er det så godt som umulig for oss å klage uten hjelp av en voksen.

Hva gjør vi da hvis det er de voksne som begår bruddet?

Vi trenger en egen og barnevennlig klagemekanisme!
Nå har det gått fem år siden tilleggsprotokollen ble opprettet. Da er det på høy tid at Norge ratifiserer den. For fem år, det er for lenge.

Vi trenger en egen og barnevennlig klagemekanisme!

Vi har ingenting å tape, men alt å vinne på en ratifisering. Det vil gjøre min og alle andre barns fremtid tryggere.


Mer om barnekonvensjonen?


Podkast: Slik kan du være med på å redde verden

– Det som er med klima, er at alle må ta et tak, sier Live Nelvik. Hun har lagt om livsstilen for å bli en miljøengel – det kan du også gjøre.

Med seg har hun Sunniva Dahl (16), som er vegetarianer, kjøper brukte klær, og er medlem i Natur og Ungdom.

  • Hør den med ett klikk her: