Lærere skal få gripe inn fysisk mot elever. Hva er problemet med det?

Ny opplæringslov svekker elevers rettssikkerhet.

Vold i skolen er et alvorlig problem. Elevorganisasjonen og andre organisasjoner har derfor etterlyst lover som forteller noe om hvordan vold i skolen skal håndteres.

Det har også vært uklart hvor og når en lærer kan gripe inn fysisk mot en elev.

Nylig kom kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) med et forslag til løsning. Men den «løsningen» mener vi at vil svekke elevenes rettssikkerhet.

Huller i forslaget

Det er flere huller i regjeringens forslag til bruk av fysiske inngrep i skolen.

For det første er vi skeptiske til at kommunen ikke vil få automatisk beskjed hvis en ansatt må bruke fysisk makt mot en elev.

Det er veldig alvorlig når en ansatt må bruke fysisk makt for å stoppe en elev fra å skade seg selv eller andre. Slik som forslaget er nå, vil kommunen kun bli varslet om en elev er involvert flere ganger.

Men en lærer kan i teorien være involvert i en ny hendelse med en ny elev hver dag, uten at rektor må melde fra om det.

Rektor trenger ikke å melde ifra

Regjeringen har tidligere foreslått å endre hvordan kommunen skal få beskjed når en lærer krenker en elev. I dag er det sånn at kommunen automatisk skal få beskjed.

Men med forslaget regjeringen har lagt frem, kan rektorene velge ikke å melde fra til kommunen om en elev føler seg krenket av en ansatt, dersom dette er en «åpenbart grunnløs krenkelse».

Rektorer kan altså selv bestemme om kommunen skal bli informert om at deres ansatte mobber eller bruker fysisk makt mot elever.

I tillegg sier regjeringen selv at når en lærer gjør et fysisk inngrep, så kan det ikke regnes som en krenkelse som kommunen skal få beskjed om.

Det er kjempeproblematisk at loven, rektorer eller i mange tilfeller læreren selv gjør det vanskeligere for en elev å få sin sak hørt av noen andre enn rektor og kontaktlærer.

Avgjørende informasjon kan utelates

Kommunen kan i begge disse tilfellene sitte på mye nødvendig informasjon som rektor ikke sitter på, om enten eleven eller den ansatte.

Dette kan være tidligere hendelser eller utfordringer eleven har vært gjennom, relevant informasjon om elevens sosiale eller psykiske helse eller til og med kunnskap om den ansatte som rektor ikke nødvendigvis har. Informasjonen kan være avgjørende for at eleven blir behandlet godt i ettertid.

Regjeringen foreslår altså å regulere fysiske inngrep i skolen, samtidig som de svekker elevers mulighet til å klage på det samme fysiske inngrepet.

Når elever har utfordringer med fravær, rus, vold eller utagerende oppførsel, kan det være en måte å si fra om at de ikke har det bra på. Derfor må vi ha et lovverk som tilbyr omsorg, forståelse og hjelp. Ikke en kald dør hos rektor, stigmatisering og uthenging av skolesystemet.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!