SiD

Sekserungene

Lærerne limer meg fast, og jeg kommer ikke videre. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når motivatorene drar den ned.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Jeg føler jeg er blitt plassert ved siden av medelever som er på et lavere nivå enn meg for å hjelpe sidemannen opp på et høyere nivå.

Over lengre tid er flere store og gode tiltak blir gjort for å løfte de svakere elevene slik at de skal komme på nivå med resten. Det er dem det er snakk om.

Når man prater om tiltak som skal gjøres for å heve klassens faglige nivå, tenker man med en gang på de svakeste. Man forteller om smarte, nye ideer som lærere, rektor og kommunen har kommet med for å gjøre det morsommere og lettere å gå på skolen for dem som kjeder seg og sliter med leksene. Og det er jo flott, det er ikke det jeg mener, det er jo helt riktig at man skal løfte nivået på denne gruppen elever. Det er bare det at en annen gruppe elever blir lite synlige: De evnerike elevene, de "smarte" sekserungene som får til det meste, og gjør det meste uten å mukke.

Jeg kjeder meg

Nylig startet jeg i 10. klasse på ungdomsskolen. Jeg gledet meg, tenkte at det kom til å bli gøy med nye utfordringer, større oppgaver og et nytt skoleår. Jeg har alltid likt skolen. Nå sitter jeg bare der, og fordi jeg har fulgt med i timene, kjeder jeg meg. Jeg føler jeg er blitt plassert ved siden av medelever som er på et lavere nivå enn meg for å hjelpe sidemannen opp på et høyere nivå. Det er ikke riktig når en er 14–15 år og fremdeles har mye å lære. Skal ikke de som allerede er på et høyt nivå få en sjanse til å bli enda bedre? Jeg er en av de interesserte. Etter hva jeg har hørt, er det ikke så mange av oss. Jeg liker å lære og å finne ut nye ting. Jeg liker å filosofere for meg selv, jeg liker matte og synes det er gøy om jeg får noe til. Jeg er kanskje ikke like flink i alt, men jeg liker det. Det er jo et steg på veien. Men der stopper det. Derfra kommer jeg ikke lenger. Lærerne limer meg fast, og jeg kommer ikke videre. Det er faktisk lærerne, de som skal hjelpe deg og løfte deg opp, som blir en brems. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når motivatorene drar den ned.

Motivasjonen synker

Jeg mener at lærerne er nødt til å se hver enkelt elev som et eget individ, ikke kun som del av en stor gruppe. Jeg tror motivasjonen til flere av sekserungene har sunket, ettersom skolen bare blir det samme om og om igjen. De slipper å tenke for å utføre oppgaver, og skolen blir mer et pes og kjedelig enn noe spennende, nytt og lærerikt. Jeg har alltid likt skolen. Men nå er jeg blitt usikker.

Nerden (14)