SiD

Hvorfor tror folk at jeg er lat? Alt som var så enkelt, er blitt et maratonløp

  • Jente (17)

Det er et psykisk spill fra du ser døren du skal gå inn, til dagen er over og du kan gå ut igjen, skriver jente (17). Fotovika / Shutterstock / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Jeg husker følelsen av å være en del av et bra fotballag. Nå sover jeg på sofaen omtrent fra jeg kommer hjem fra skolen til neste dag.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Vet du hvordan det føles å komme ti minutter for sent til skolen hver eneste dag? Ikke har du tid til å spise frokost, og du har heller ikke tid til å sminke deg eller stelle deg noe særlig. Du føler deg som søppel, mindre verdt.

Før var du vant med alltid å være presis og alltid se nokså grei ut. Men nå er alt som før var greit, snudd på hodet.

Jeg har fibromyalgi, en sykdom som kan gi utmattelse og sterke smerter i muskler og ledd.

Sengen er en venn og fiende

Før var du kanskje den i gruppen som tok ansvaret for gruppearbeidet og ble irritert på dem som ikke gjorde noe, nå er du plutselig blitt den som ingen liker å være på gruppe med.

Før hadde du alltid tid til alt og alle og gikk aldri glipp av noe. Du kunne alltid være der for vennene dine, familien din og dem som ellers måtte trenge det. Du var vant til å være en god lytter for andre.

Nå, derimot, klarer du sjelden å gjøre noe sammen med noen. Sengen er blitt din beste venn, men samtidig din verste fiende.

Du tygger tabletter 24/7 i et forsøk på å dempe smertene du konstant har. Ikke bare fysisk, men også psykisk.

Hver eneste dag er en kamp. Fra du står opp til du legger deg. Ofte kommer tanken om å bli i sengen, men du vet du må komme deg opp og dra på skolen.

Les også

Silje Røvik (21): Vanlig påstand: «Å være på kafé og gå turer har hun krefter til, men ikke å jobbe»

Et maratonløp

Det er et psykisk spill fra du ser døren du skal gå inn, til dagen er over og du kan gå ut igjen. «Hvorfor tror folk at jeg er lat?» og «hvorfor skjønner folk ingenting?» er kanskje noen av spørsmålene som svirrer rundt i hodet.

Det aller verste med skoledagen er hvis noen spør om du har det vondt. «Selvfølgelig har jeg vondt, jeg har vondt 24 timer i døgnet», tenker du, men svarer høflig «ja».

Alt som før virket så enkelt, er plutselig som et maratonløp. Ting du før kunne bruke en halvtime på, er nå blitt en hel arbeidsdag. Det sier seg selv at det da blir vanskelig å henge med både på skolen og i hverdagen.

Soving og gråting

Før kunne jeg spille fotball. Jeg husker følelsen av å være en del av et lag, vi var et bra lag. Ikke fordi vi vant, men fordi vi hadde et bra samhold i gruppen.

Nå sover jeg på sofaen fra jeg kommer hjem fra skolen til neste dag, omtrent. Før gikk all min fritid til fotball, familie og venner.

Nå går den for det meste til soving, spising, tenking og gråting.

Før hadde jeg mange venner, men etter at jeg fikk diagnosen, har jeg mistet dem litt etter litt. Mest fordi jeg har mistet kontakten med dem, men også fordi jeg har mistet meg selv.

Jeg har forandret meg til en jeg ikke ønsker å være, dette er noe jeg prøver å gjøre noe med. Avstanden mellom ytterpunktene i livet mitt er milevis fra hverandre. Før var jeg alltid glad og sosial, nå er jeg stille, hjemme og konstant i smerte.

Kjære deg som ønsker å gjøre en forskjell:

Dersom du ser noen som kan ha en dårlig dag, gi dem et kompliment eller si noe positivt. Det kan redde liv.

Aftenposten kjenner skribentens identitet.


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Mer om temaet? Les også disse:

  1. Les også

    Jente (14): Mammas sykdom har endret henne, men også meg

  2. Les også

    Silje Røvik (21): Vanlig påstand: «Å være på kafé og gå turer har hun krefter til, men ikke å jobbe»

  3. Les også

    Siljes innlegg om folk som mener «navere» bør ta seg sammen, er lest av flere hundre tusen

Les mer om

  1. Sykdom
  2. Ungdom

Relevante artikler

  1. SID

    Å bli utestengt er helt forferdelig. Det føltes som om jeg ble spist opp fra innsiden og ut.

  2. SID

    Jeg ser ikke nødvendigvis syk ut, men bak fasaden finnes det så mye mer

  3. SID

    Kroppen og livet er i feriemodus - men ME er langt fra en drømmeferie

  4. SID

    Vi må slå et slag for sårbare, maskuline menn

  5. SID

    Her sitter jeg alene. Med en usynlig sykdom som er avhengig av noe ingen kan gi akkurat nå.

  6. SID

    Jente (14): «Mamma er syk. Jeg beskytter henne gjennom å late som om alt er perfekt»