SiD

Hvem bør våre folkevalgte være?

  • Johanne Akerø (21)
    Johanne Akerø (21)
    Bydelspolitiker i St. Hanshaugen (Ap) og studerer statsvitenskap.

Vanligvis er stortingssalen mer full enn her. Her er Stortingets spørretime en onsdag i oktober. Foto: Terje Pedersen / NTB

Det er ikke bare ulik bakgrunn som skaper mangfoldet i norsk politikk.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Med en forholdsvis synkende partilojalitet i befolkningen og en smalere vei inn til politikken, kan man spørre seg om ikke det er på tide at konseptet om nominasjonsprosesser reformeres. Jeg tror svaret er å fremheve nominasjonenes viktighet for demokratiet vårt. Med en mer åpen prosess ville skapt mer mobilisering og legitimitet for partiene våre.

Det er partiene som bestemmer hvilke navn som skal stå på listene sine. Vi bør stille flere spørsmål om hva som er begrunnelsen bak disse navnene. I partiene har det nemlig vært en tendens til at kandidatene gis karakteristikker som visstnok gjør dem mer eller mindre «representative».

Ofte tar jeg meg selv i å bidra til dette. For eksempel har jeg tanker som: Hun er kvinne, så hun bør inn på Stortinget. Eller han har minoritetsbakgrunn og representerer en viktig gruppe i samfunnet. Derfor bør han inn på Stortinget.

I stedet bør vi kanskje heller spørre oss hva denne kandidaten kan bidra med politisk?

Mye makt

Saken er den at partiene våre har mye makt når de bestemmer hvilke kandidater som skal stå på listen. Oppgavene til partiene våre skal være å garantere for at kandidatene kan gjøre sin jobb i å utrette partiets prosjekt. Ikke på død og liv ha de mest ulike kandidatene for å sanke flest mulige stemmer.

Johanne Akerø (21), bydelspolitiker i St. Hanshaugen (Ap) og studerer statsvitenskap. Foto: Privat

Selvsagt har vi behov for mangfold på listene. Og dette representative aspektet ivaretas allerede av flere partier gjennom ulike kvoteordninger for hvem som skal stå på liste og hvor kandidatene skal plasseres.

Nominasjonsprosesser er også godt for systemet. For det gir partiene mulighet til å mobilisere internt og jobbe frem gode kandidater. Spørsmålet er heller om ikke vi starter i feil ende.

En partielite?

En kandidats politiske kvaliteter bør være den viktigste kvalifikasjonen for å stå på liste. Det bør handle om hvilken retning kandidaten vil ta landet vårt i. Det er velgernes oppgave å stemme frem de som kan representere dem. Med partienes store makt har dette fokuset sakte, men sikkert, svunnet hen.

Det er et problem når færre og færre tilslutter seg medlemskap i et politisk parti. Da står nominasjonsprosessen i fare for å tilhøre en partielite.

Et annet viktig poeng er hva som skjer når to kandidater med arbeiderbakgrunn settes opp mot hverandre i en nominasjonsprosess. Vi sier at denne personen hører til i denne båsen, og i denne båsen er dette og dette viktig. Man antar dermed at denne personen ikke hører hjemme i noen andre båser.

Lukket prosess

I slike vurderinger avskrives folk som kan ha mange vettuge ting å si om ulike saker. Ikke bare det, men det hindrer også politiske talenter fra å vokse. Fordi man plasserer dem i båser, i håp om at det kommer til å passe inn på Stortinget.

Ikke desto mindre skjer denne viktige prosessen på representantskapsmøter i partiene, og ikke foran partimedlemsmassen som helhet.

Det er ikke ulik bakgrunn som skaper mangfoldet i norsk politikk. Det er de ulike politiske overbevisningene, og at disse møtes i ett og samme rom. Det er her velgernes stemmer spiller inn.

Man kan også spørre seg om ikke prosessen er for skjermet for velgerne. Kanskje bør nominasjonsprosessene åpnes i større grad, eller velgerne gis mer makt i form av å kunne rokere navn på valglistene.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Politikk
  2. Stortinget

Flere artikler

  1. SID
    Publisert:

    Samfunnet preges av skjeve maktstrukturer. Derfor trenger vi mangfoldig rekruttering.

  2. SID
    Publisert:

    Vi er de unge, klimabevisste kvinnene. Og vi skal inn på Stortinget.

  3. NORGE
    Publisert:

    Oslopolitikere med pakistansk bakgrunn valgte somalisk leder til råd for integrering. Da ble de kritisert på Facebook.

  4. SID
    Publisert:

    Klarer Sentrum å endre norsk politikk?

  5. VERDEN
    Publisert:

    Alle var enige om å la folket velge USAs president. Tre rasister fra sørstatene satte en stopper for det.

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Her mister Frp-politikeren stortingsplassen. Gjør digitale møter det enklere å stemme mot makten?