SiD

Til minne om Bano

  • Annette Munch

Bano Rashid var et engasjert medlem av AUF, og en og dyktig Si ;D-skribent. Fredag 22.7. ble hun frarøvet livet på Utøya.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

— Bano hadde en plan for livet. Hun visste hva hun ville, og arbeidet hardt. Først skulle hun bli jurist. Deretter var målet å komme seg inn på Stortinget, og kanskje i regjering, sa Banos far til Aftenposten 28. juli.

Bano kom til Norge som flyktning i 1996, og har siden jobbet aktivt for et fritt Kurdistan. Til Si ;D har hun blant annet skrevet om asylbarn, likestilling og diskriminering. Tekstene hennes forteller om en engasjert ungdompolitiker med nestekjærlighet for medmenneskene sine og omsorg for de svakeste i samfunnet.

For å hedre Banos minne publiserer vi her hennes siste innlegg.

Våre tanker og sterkeste sympati går til Banos pårørende.

Den som stemmer bestemmer (5.7.2011)

Noen menn bak meg på bussen snakket om høstens kommunevalg. Det hørtes kjedelig ut. For første gang skjønte jeg hvorfor valg aldri er tema på fest. Mange av vennene mine klager på at nattbusstilbudet er for dårlig og at skolebussene er stappa. Hvorfor er ikke helsestasjonen åpen når jeg trenger det? Og hvorfor har de stengt klubbhuset? De fleste menn bryr seg ikke så mye om nattbusser eller helsestasjoner. De bryr seg om helt andre ting. Vi er enige om at demokratiet er noe som er fint, og kjempeglade for at det er frie valg i Norge. Men er det frie valg når det bare er de gamle som stemmer og bestemmer? Folk er forskjellige, mennene på bussen var opptatt av å tjene penger og ha dem på bok, mens jeg liker å bruke penger! Jeg syns ikke det er så at kult at busselskapet har mange millioner kroner til overs, jeg vil heller ha en kulere og billigere buss! Slik jeg ser det står vi foran et enkelt valg frem til 12. september: Hva vil du? Det viktigste er at vi ikke lar noen andre ta avgjørelser på våre vegne. Vær med og bestem, du også!

Bano Rashid (18), Nesodden AUF

Hjelp asylbarna! (27.4. 2011)

Unge asylsøkere burde ikke behandles som voksne, men beskyttes av barnevernet. Se for deg at tredje verdenskrig bryter ut, og at Norge blir hardest rammet. Se for deg at det ikke går an å gå på Karl Johan, på grunn av soldater og krig. Du skjønner at du er nødt til å komme deg over grensen til Sverige, men du finner ikke foreldrene dine. Hva gjør en 15 år gammel gutt som deg da? Du vet at du kommer til å bli drept hvis du blir, så du velger å reise alene.

En slik situasjon er vanskelig for deg og meg å sette oss inn i. Likevel er det liten tvil om at mange har det sånn. Det verste er at når disse barna endelig ankommer Norge, blir de behandlet som voksne mennesker. De får på langt nær de samme rettighetene som deg og meg. Vi snakker mye om asylpolitikken i Norge, og det er noen som mener at den fortsatt er for snill. For unge asylsøkere er den alt annet enn snill.

Vi liker å si at barn er barn uansett hvor de kommer fra. Når man ser at det ikke fungerer slik i praksis, er det få som ikke skjærer en trist mine. Nå er det på høy tid å gjøre noe med det. Hvordan i all verden kan barn i Norge bli forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge og identitet?

Hvordan i all verden kan barn i Norge bli forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge og identitet?

Dagens asylsystem krever at barn skal sette store deler av barndommen sin på vent. Tenk deg å få beskjeden om at saken din er under behandling som 15-åring. Tenk deg å måtte vente på å kunne puste lettet ut og på å se om du har en fremtid i Norge. Mens du venter er det ingen som kan trøste deg og stryke deg kjærlig på ryggen.

Nå er det på tide at barna som kommer til Norge får de samme rettighetene som meg og deg, og blir overført til barnevernet. Barnevernet fikk et kjempeløft i årets statsbudsjett. Nå er det på høy tid at barnevernet skal få lov til å beskytte alle barn i Norge. Asylbarna kan ikke lenger være ofre i konkurransen om den strengeste asylpolitikken i verden. De må sikres trygghet, omsorg, grunnleggende rettigheter og meningsfylt hverdag slik som menneskerettighetene tilsier.

Bano Rashid (18), Nesodden AUF

We can do it! (19.2. 2011)

Det er ingen i hele verden som har klart å overbevise meg om at kvinner er det svake kjønn.

Jeg har alltid vært skeptisk og tenkt at kvinner neppe er så svake som alle skal ha det til. Nå vet jeg at vi er utsatt, men det er vanskelig å legge merke til det når man er midt opp i undertrykkelsen selv. Det sies at hvis du legger en frosk i kokende vann vil den hoppe ut med en gang, men hvis du først legger frosken i lunkent vann og sakte, men sikkert varmer opp vannet, vil frosken være der helt til den kokes ihjel. Det er det som skjer med oss jenter også. Hvis vi ikke gjør noe forebyggende snart, kommer det til å være for sent å gjøre noe som helst.

Vi må ha tillit og se opp til hun som er på toppen, og tillate oss å tenke at vi er fantastiske!

Vi skjønner at det ikke er tilfeldig at 80 prosent av norske toppledere er menn, og at norske kvinner bare tjener 85 kroner av hver hundrelapp som menn tjener. Dette til tross for at 60 prosent av norske studenter er kvinner. Disse tallene er vanskelig å svelge for oss som bor i verdens beste land. Høyresiden i politikken tror at disse problemene kommer til å løse seg selv. Men hvordan i all verden kan man lene seg tilbake og godta at kvinner er så økonomisk undertrykket i samfunnet?

I motsetning til tradisjonelle feminister tror jeg ikke det handler om at vi jenter må holde sammen, vi jenter må splitte oss! Det er faktisk ikke så taktisk å samle seg i gjenger som vi skal ha det til, det fører bare til at vi ser med frykt på alt og alle som er utenfor gjengen. Vi må gå frem selv. Vi må ha tillit og se opp til hun som er på toppen, og tillate oss å tenke at vi er fantastiske!

Bano Rashid, Nesodden AUF

Diskriminering for folk flest (28.8. 2010)

Vi påstår at vi ønsker en mer rettferdig verden, men meningsmålingene sier noe annet.

Ferske meningsmålinger kan fortelle oss at den norske befolkningen har stor tro på et parti som tillater seg å diskriminere folk flest. Dette til tross for at vi sier vi vil satse enda mer på klimaarbeid og ønsker at besteforeldrene våre skal ha det aller best i verden, uavhengig av størrelsen på lommebøkene våre.

Hvorfor stemmer ikke meningsmålingene med dette? Hvorfor stemmer folk flest heller for billigere sprit, større forskjeller mellom folk og at Norge skal delta i flere kriger? Meningsmålinger viser at folk flest vil stemme på en partileder som finner på begrep som «snikislamisering ». Jeg vet godt at Siv Jensen fant på begrepet bare for å skremme og skape propaganda. Hun vet godt at folk har immigrert i flere tusen år, og at det har gått veldig bra.

Det viser seg alltid at folk som flytter til et land tilpasser seg kulturen og landets levemåte. Det tar bare litt tid. Hvis Jensen virkelig er redd for muslimer, kan hun se på fødselsraten for muslimske kvinner i Norge. Den har sunket betydelig. Det er et eksempel på at mennesker som bor i Norge tilpasser seg Norge. Vi integrerer oss, uten at Jensen trenger å komme på flere diskriminerende begrep.

La Norge få utnytte innvandrernes ressurser, gi oss tid til å integrere, helst uten ord som diskriminerer.

Det er ingen tvil om at Oslo hadde stoppet opp dersom noen hadde gått inn for en innvandringsfri dag. Er det ikke flere som ser på innvandrere som en enorm ressurs? La Norge få utnytte innvandrernes ressurser, gi oss tid til å integrere, helst uten ord som diskriminerer. Landets nest største parti diskriminerer ikke bare meg. Fremskrittspartiet tillater seg også å diskriminere grupper som arbeidstagere, kvinner, sykmeldte og homofile. Folk flest, som de så fint sier selv, hører til i minst en av de ovennevnte gruppene. Tenker folk flest at om bare bensinprisene blir litt lavere, så er det ikke så farlig å bli litt diskriminert?

Bano Rashid (17), Nesodden AUF

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 30. september

  2. NORGE

    – For mange menn er det skremmende at kvinnene blir uavhengige med en egen sterk vilje

  3. NORGE

    Norge tvangsreturnerer flest barn til Afghanistan

  4. SID

    Jeg blir ofte fortalt at jeg skal være glad for at Danmark ønsker å ta meg imot

  5. SID

    Det finnes viktigere debatter enn likelønn

  6. KOMMENTAR

    Seremonimester for en tung tid