Har noen oppskriften på hvordan man elsker seg selv?
Si ;D-innlegg: Det eneste jeg vil er å bli glad i meg selv, men jeg klarer det ikke.
Jeg har alltid vært en flink pike. Jeg gjør det bra på skolen, jeg har en fantastisk familie som ville gjort alt for meg, og jeg har gode venninner som er glade i meg. Samtidig føler jeg meg som en byrde for alt og alle.
Jeg har en indre kritisk stemme som alltid hakker løs på alt jeg gjør galt, selv om jeg sjelden gjør noe andre oppfatter som galt.
Jeg kan sitte i en forsamling og føle at andre misliker meg, at jeg er uinteressant, dum og negativ. Likevel forteller mamma meg hele tiden at det ikke stemmer med virkeligheten.
Pusher meg selv
Jeg kan føle meg ukomfortabel rundt en person fordi jeg føler hun misliker meg. Personen kan fortelle mamma at jeg er en fantastisk jente, og at det er synd jeg ikke har det bedre.
Hvorfor klarer jeg ikke å se virkeligheten slik den faktisk er, og ikke gjennom mitt eget kritiske blikk? Jeg pusher meg selv til å være perfekt på alle måter.
Redd for hva andre tenker
Jeg har et bilde av en jeg vil være som jeg vet at jeg hverken er eller aldri kommer til å bli, og jeg føler meg utilstrekkelig fordi jeg ikke klarer å leve opp til denne personen. Hun skal alltid være blid, positiv, morsom, snill, utadvendt, smart og engasjert. Jeg liker meg best i små sosiale settinger, og jeg trives som oftest i mitt eget selskap.
Jeg vil gjenvinne den troen jeg en gang hadde på meg selv
Hvorfor kritiserer jeg da meg selv for at jeg ikke er hun som danser på bordet, som snakker med alle og har sex med hvem hun vil? Det er ikke noe mål i seg selv å være utadvendt, men jeg er så redd for hva andre tenker om meg.
Vil gjenvinne troen
Jeg kunne gjort det bedre på eksamener, jeg kunne vært flinkere i sport, jeg kunne ha snakket mer, ledd mer og virket mer engasjert. Jeg ser meg selv gjennom andres øyne, og jeg ser en ubrukelig person som kun fokuserer på alt som er galt i livet. Jeg vil ikke være den personen.
Jeg har alle forutsetningene for å ha det bra. Jeg har gode og snille mennesker rundt meg, jeg er smart, jeg er vakker og jeg er snill.
Likevel gjør det vondt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare blir glad i meg selv. Det eneste jeg vil er å bli glad i meg selv. Jeg vil gjenvinne den troen jeg en gang hadde på meg selv.
Jeg må jobbe med meg selv
Jeg går til psykolog, jeg går på antidepressiva, og jeg har et støtteapparat rundt meg. Likevel føler jeg at det er en jobb jeg må gjøre selv, og jeg vet det vil ta tid. Det er helt greit at selvfølelsen ikke alltid er på topp, men jeg klarer ikke å leve med meg selv når den indre kritikeren min tar overhånd og angsten kommer som sterkest. Jeg er redd for aldri å bli frisk.
Jeg skammer meg over å være i denne situasjonen. Jeg vet at jeg har en sårbarhet som sikkert aldri vil forsvinne, men jeg vil klare å leve med den. Jeg vil klare å like meg selv, og jeg ønsker gradvis å kunne se meg selv som den flotte personen alle andre mener jeg er.
Har noen en oppskrift på hvordan man kan lære seg å elske seg selv?
Les flere innlegg om presset til å være flink i dagens samfunn:
Tallene betyr så lite, men styrer livene våre så mye, skriver Amalie Josefine Nilsen (15).
Jente (18): Til utsiden. Hilsen innsiden.
Selma Moren (19): Før var Selma rett og slett ikke flink nok. Nå er det bedre.
«Jeg må være perfekt» - hvordan bli kvitt tankegangen
Er du en av dem som tenker at du ikke kan slappe av før du er perfekt? Det er du ikke alene om.
Psykolog Aksel Inge Sinding gir deg råd til hvordan du kan kvitte deg med denne tankegangen.
Episoden er første episode i miniserien vår om negative leveregler vi pålegger oss selv.
- Hør gratis med ett klikk her:
