SiD

Den fordømte perfeksjonismen

d7577ab6-663f-bfdd-52e0-b815d0d9ee6b_doc6o3siw66zs0b392sdwq.jpg

Si ;D-innlegg: På grunn av utseendefikseringen glemmer vi hva en kropp skal brukes til. Den skal være frisk, og min kropp er så absolutt ikke frisk.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Dagens samfunn er utseendefiksert. Sykt utseendefiksert. Alt skal være perfekt, og det som vises utad er bare en fasade.

Jeg er så sliten. Så sliten og lei av alt fokuset på kropp og utseende generelt.

I fjor var jeg igjennom en stor ryggoperasjon, som ga meg et arr over hele ryggen. Etter tidligere operasjoner har jeg også andre arr forskjellige steder på kroppen.

Jeg har fått mange spørsmål om hva jeg tenker om dette. Hvordan skjuler du dem?

«Så kjedelig å ha en rygg uten arr», tenker jeg noen ganger

Mitt svar er: Jeg viser dem frem. Kanskje er jeg skrudd sammen på en merkelig måte, men jeg elsker det faktum at jeg ikke ser ut som alle andre.

«Så kjedelig å ha en rygg uten arr», tenker jeg noen ganger.

Kroppen skal fungere

Min teori er at på grunn av alt fokuset på utseende generelt, glemmer man hva en kropp egentlig skal brukes til. Den skal funke, og den skal være frisk.

Kroppen min er så absolutt ikke frisk, og mitt største ønske er ikke at den på utsiden skal være perfekt. Det er at den skal funke på innsiden.

Dagens ungdom er jo «generasjon prestasjon». Vi skal være fantastiske på alle arenaer, og helst gjøre dette feilfritt.

Skole, utseende, popularitet, trening, alt skal mestres.

Dette presset kommer ofte innenfra, og det ender mange ganger med psykiske plager for den det gjelder.

Hvor grusomt er ikke det?

Jeg tror at hvis man har det bra med seg selv og aksepterer sine styrker og svakheter, da har man kommet langt allerede.

Takle utfordringer

I livet vil det komme utfordringer, både store og små. Hvordan skal man takle dette dersom utseende og perfeksjon er noe man bruker all sin tid på?

Hvordan skal man takle dette dersom utseende og perfeksjon er noe man bruker all sin tid på?

Selv om samfunnet har sin innvirkning på vår tenkemåte, er det til syvende og sist seg selv man må jobbe med. Det går an å flytte fokuset bort fra det materielle, og over på det som faktisk betyr noe her i livet.

La oss gi flere komplimenter og rose hverandre for det gode vi gjør. La oss flytte fokuset over på det positive ved oss selv, og ikke det negative.

Jeg tror rett og slett vi må bli flinkere til å rose de egenskapene vi har, og ikke alltid ha det ytre i tankene.

Så vær så snill skoler, arbeidsplasser, enkeltpersoner: snakk om selvfølelse, egenverd og selvtillit. Tør å snakke om vanskelig temaer, tør å ta opp konsekvenser av ikke å føle seg god nok, tør å si ifra dersom noen man kjenner sliter med dette.

En bra verden er en verden fylt av aksept, kjærlighet og forståelse. Vær åpen for mennesker uansett hvilken religion, legning, hudfarge, kroppsfasong eller hvilket utseende de har.

Det kan ikke fortsette som nå.


Følg Aftenposten Si ;D påFacebook,Twitterog Snapchat (aft.sid).

Vil du lese flere innlegg om å være ung i dag?

Else Marie T. Sannerholt (15):

Les også

  1. Grensen mellom å være lei seg og depresjon er hvisket helt ut

  2. - Det er gøy å se at musklene vokser. Men man blir aldri fornøyd

Emma (16):

Les også

Jeg er ikke mer enn en pinne. Men alle de ekstra kiloene jeg bærer av skam og angst, er så utrolig mye tyngre

Emilie Braathen (15)