Beklager hvis jeg bryter noen normer nå, men jeg trives ikke på fest
Si ;D-innlegg: Vi må ha en unnskyldning for å ikke møte opp på en folksom plass der kvinnediskriminerende musikk dunker i ørene mens ølet spruter.
Jeg ønsker ikke å ødelegge stemningen eller være kjip, men jeg finner simpelthen ingen glede i å være på fest. Det hele blir bare overveldende for meg.
Jeg burde likt fester
Man skulle vel strengt tatt tro at jeg var et typisk eksempel på en som har det meste en skulle ønske seg på fest.
Jeg har som regel antrekket klart, jeg har en omsorgsfull kjæreste å kline med, jeg har gode venner å danse med og i utgangspunktet en helt ålreit selvtillit, parat til å stå imot det evige drikkepresset som dessverre er uunngåelig på dagens fester.
Drikker du ikke, må du ha en grunn til hvorfor du ikke gjør det.
Men så blir det ikke sånn, da. Det blir fort til at antrekket blir tilgriset med søl som ikke er mitt eget, jeg bekymrer meg for kjæresten, jeg følger de mer eller mindre fulle venninnene mine på toalettet, og selv om jeg fremdeles står imot drikkepresset, så er plutselig ikke selvtilliten helt på plass heller.
Du har lett for å bli sett på som kjedelig
Dette drikkepresset har lett for å ta overhånd i slike sosiale sammenhenger. Ofte mer indirekte enn direkte, men like fullt eksisterende. Drikker du ikke, må du ha en grunn til hvorfor du ikke gjør det.
Du har lett for å bli sett på som kjedelig om du velger ikke å konsumere alkoholholdig drikke på fest. Og hvilken tenåring ved sine fulle fem ønsker å bli sett på som kjedelig? Kjedelig blir jo som kjent raskt synonymt med en det ikke er vits å invitere.
Ikke bare drikkepress, men «festpress»
Man vil jo så gjerne bli akseptert. Det er bare så synd at man ikke kan bli det om man velger å spare blodet sitt for å absorbere alkohol fra tarmene sine.
Altså, det er vel klart at problemet har en løsning. Ikke gå på fest. Men det er liksom ikke helt akseptert det heller. Igjen blir det forventet at man skal ha en unnskyldning for at man ikke møtte opp på en folksom plass der kvinnediskriminerende musikk dunker i ørene mens ølet spruter og flasker blir trykket opp i trynet.
Og igjen blir man sett på som kjedelig, en som er unødvendig å invitere.
Man må ikke bare takle drikkepress – man må også takle «festpress».
Så da spør jeg dere, kjære, norske ungdommer. Vi er jo generasjon prestasjon. Vi er jo så flinke. Kan vi ikke bli flinke på å akseptere hverandre også?
Hos Si ;D og Aftenposten kan du lese mer om alkohol, og det spesielle forholdet folk har til det.
For eksempel Tegnehanne:
Mitt første møte med alkohol var også et møte med begrepene «usensurert ærlighet» og «svik» | Tegnehanne
Eller så kan du lese denne sterke historien:
Pappa glemte ofte å hente meg på skolen. Han var dritings.
Men kanskje er det ikke alkoholen som er verst. Kanskje er det maten:
- Dagens barn kommer ikke til å dø av tobakk. De kommer ikke til å dø av alkohol. De kommer til å dø på grunn av mat.
Hør også Si ;D-podkasten!
Vi møtte ulike russevarianter før russetiden – også de som velger å ikke være russ.
— Man vil ha en buss som blir husket, sier russ Daniel Foss Torgunrud. Han har Europas største buss, og sammen med en campingvognruss, en gåruss og en som har valgt ikke å være russ i det hele tatt, gjester han podkasten.
