Det var blod i sengen min. Jeg følte meg utmattet og brukt. Likevel blir jeg ikke tatt på alvor
Si ;D-innlegg: Anmeldelsen av voldtekten uteble fordi vi lever i en tid hvor vi ikke vet hvor grensen går.
Jeg trodde aldri jeg skulle være en som trengte å si #metoo. Klart, jeg hadde blitt trakassert før, jeg har jo jobbet på festivaler. Jeg var jo en jente med pupper.
Men å bli voldtatt, uten å vite om jeg kunne kalle det voldtekt, var noe jeg aldri hadde trodd skulle skje meg.
Burde sagt fra
Lenge hadde jeg en tankegang som «boys will be boys». Jeg ble klådd på, men lot det gå, uansett hvor ubehagelig det var.
Jeg hadde venninner som lo det bort, som gjorde det lettere for meg å late som at det var OK.
Jeg tenkte jeg var sterk som klarte å la det gå, men sannheten er at jeg var svak som ikke turte å si ifra.
Hvis alle skal være «sterk og stille» vil ingenting endre seg, og det vil alltid være OK å klå på de du vil, å slenge upassende kommentarer når det passer deg.
Dette er noe vi må få endret på, og derfor valgte jeg å skrive om dette.
Gråsoner
Altfor mange gutter opererer med gråsoner. Det var det som skjedde med meg.
Jeg hadde drukket, og var ikke helt klar over hva som skjedde rundt meg. Han skulle sove over. Jeg turte ikke ta av meg buksen med det første, for jeg tenker at så lenge buksen er på, så har jeg kontroll. Etter hvert kledde jeg av meg og la meg ned fordi jeg ville sove.
Vi var ikke fremmede, så jeg tenkte at ingenting kom til å skje. Etter dette husker jeg ikke så mye.
Jeg kan ikke huske å ha sagt «nei» eller «stopp», men jeg sa i hvert fall ikke ja.
Jeg husker jeg våknet opp, og at jeg hadde vondt. Hele kroppen verket. Jeg hadde blåmerker på puppene og armene. Det var blod i sengen. Jeg følte meg utmattet. Jeg følte meg brukt.
Anmeldelsen uteble fordi vi lever i en tid hvor vi ikke vet hvor grensen går. Var det voldtekt eller var det bare en misforståelse?
Akkurat derfor var det viktigste for meg at han fikk vite at det han gjorde ikke var greit. Hadde jeg bare turt å snakke med ham.
Jeg snakket senere med en kompis av meg om det som hadde skjedd. Han sa at jeg ikke kunne anklage vedkommende for voldtekt. Hvorfor? Fordi han ikke visste hva som foregikk ettersom jeg ikke sa noe. Men nesten bevisstløs, det var jeg.
Det er det som er problemet. Det holder ikke at jeg var med på noe jeg ikke ville, at jeg så å si var bevisstløs.
Jeg er sint fordi grensen er uklar.
Jeg er sint fordi vi ikke lærer om dette på skolen.
Jeg er sint fordi jeg ikke blir tatt på alvor.
Jeg er sint fordi dette skjer, og kommer til å fortsette å skje hvis vi ikke blir mer tydelig på hva som er greit, og hva som ikke overhodet er greit.
Voldtekt = sex uten samtykke.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
