I denne klassen får elever samarbeide under prøver. Er det rettferdig?

Kristiansand (Aftenposten): Lærer Arne Jørgen Løvland mener han kan få alle elever opp på fem og seks.

Det er 21 år siden Løvland gikk fra å være tobakkselger til å bli lærer. Nå underviser han i norsk og historie ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand. For ikke lenge siden begynte han å se nytt på måten han vurderte elevene på.

– For at jeg skulle ha et individuelt blikk på teksten, måtte jeg fjerne det individuelle bildet jeg hadde på hjernen.

Det irriterte ham at elevene kun så karakteren på arket og ikke kommentarene han hadde skrevet. Derfor begynte han først med anonym retting. Det har gjort at han bruker mye mer tid på tilbakemeldinger, fordi de må være veldig konkrete.Etter hvert fikk han et ønske om at elevene skulle gjøre hverandre gode.

De dyktige skulle fungere som lærere, og de svake skulle tørre å vise frem sitt arbeid – også under vurderingssituasjoner.

Dette er andre året han holder på, og inntil videre har tilbakemeldingene fra elevene vært gode. En av hans elever var så fornøyd at hun sendte innlegget «Min lærer turte. Tør deres?» til Si ;D.

– Jeg skrev innlegget for å kaste lys på metodene læreren bruker, og fordi jeg ønsket at han skulle få høre at han gjorde en god jobb, sier Ingrid Valseth (17).

Hjelp til selvhjelp

Hun er ikke den eneste eleven i klassen som er begeistret.

– Han «pusher» oss til å yte vårt beste. Tilbakemeldingene hans er veldige lange: For hvert avsnitt vi skriver, skriver han et avsnitt med kommentarer, sier Helene Sofie Vikse-Fanebust (17).

Hun har alltid vært en elev som har fått gode karakterer. Før fikk hun ofte høre det var fordi hun er aktiv i timen og blir likt av læreren.

Derfor er hun glad for anonym retting, slik har hun fått bevist at karakterene er noe hun jobber for og fortjener.

– Han er ganske streng, men rettferdig. Det er fint å vite at vi ikke er satt i en bås når læreren vurderer. Med anonym retting har jeg opplevd å få gode karakterer når jeg selv er fornøyd med teksten, og mindre gode karakterer når jeg ikke føler jeg har gjort mitt beste, forteller Oda Elisabeth Repstad Falch (16).

– Men hvordan er det å være en flink elev når man samarbeider under vurderinger? Føles det som at de flinke elevene gir og ikke får like mye tilbake?

– Det handler om hvordan man selv ser på det. Jeg ønsker jo at hele klassen skal få best mulig resultat, vi er jo alle venner. Dessuten hjelper man seg selv ved å hjelpe andre, svarer Nora Moseid (16).

– Man hjelper andre så godt man kan. Jeg vet at jeg uansett får den karakteren jeg fortjener, for jeg vet at jeg er god, sier Vikse-Fanebust.



Lærere er en vanskelig masse å bevege

Elev Jonas Severinsen (17) mener det eneste negative ved å ha muligheten til å samarbeide under prøver, er at det noen ganger kan være vanskelig å beholde konsentrasjonen. Men etter ett år med denne måten å arbeide på, klarer han å sitte med bestevennene sine under prøver uten å miste konsentrasjonen helt.

– Mange er misunnelig på oss, men jeg tror de tenker feil. De tror det er juks, og det er det ikke. Vi skriver jo våre egne tekster, det er jo ikke slik at vi kan levere like tekster, sier han.

• 63 prosent av elevene de føler at trynefaktor har spilt inn på minst én av standpunktkarakterene deres: Vil ha anonym retting av prøver

Lærer Løvland kjører plagiatkontroll hele tiden, så det er ikke slik at de kan kopiere hverandres tekster.

– Jeg ser kun ett problem med samarbeid og anonym retting, og det er den ekstra tiden det tar meg. Det er nok dette som gjør at ikke flere lærere tester det ut. Lærere er en vanskelig masse å bevege. Jeg har fått kommentarer som «Åja, du er glad i å jobbe, du» og «hvorfor kan du ikke bare gjøre som alle andre?». Det tenker jeg ikke på som konstruktiv kritikk, men et utfall av at janteloven styrer.

– Målet mitt er jo ikke å få ekstra arbeid, men flinkere elever. Det er drivkraften min. Jeg tror helt ærlig alle elever kan komme opp på fem og seks.

Trine Mie Loftlund Nielsen, avdelingsleder for språk, samfunn og økonomi på Vågsbygd videregående, forteller at ledelsen generelt er positiv til engasjement fra lærere.

Likevel er dette et prosjekt som skal evalueres etter hvert, før de eventuelt ser hvordan de går videre med det. Dette skjer blant annet i samråd med norskseksjonen på skolen.

– Med anonym retting vil ikke faglærer kunne følge opp hver enkelt elev med konstruktive tilbakemeldinger på tidligere vurderingssituasjoner. Det vil bli vanskelig med vurdering for læring, da læreren ikke ser hvilke tilbakemeldinger som ble gitt på forrige prøve.

– Faglærer vil i tillegg ha vanskelig ved å kunne ta hensyn til elevenes ulike behov og forutsetninger. Anonym retting gir heller en god tilbakemelding på akkurat den ene oppgaven/prøven, sier Nielsen.

Kan velge å rette prøver anonymt

Utdanningsdirektoratet understreker at læreren har stort handlingsrom når det gjelder hvordan han eller hun velger å legge opp underveisvurderingen. Hensikten med underveisvurdering, inkludert prøver, er å hjelpe elevene videre i læringsprosessen.

• I Møre og Romsdal stoppet de et prosjekt med anonym retting: Trynefaktoren var en myte

– Læreren kan velge å rette prøver anonymt, men som ved all underveisvurdering må læreren hjelpe elevene til å lære mer, sier Hedda Birgitte Huse, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

Elevorganisasjonen er positiv til at man har utradisjonelle vurderingsformer, de tror det kan skape bedre læringsmiljø for elevene om de får hjelpe hverandre.

– Anonym retting er viktig i større skriftlige vurderingssituasjoner for å sørge for en uavhengig og rettferdig vurdering, sier leder Sylvia Lind.

Statssekretær i kunnskapsdepartementet, Magnus Thue, understreker at det er fullt mulig for lærere å la elever vurdere og gi tilbakemelding til hverandre under gjennomføring av prøver.

Det er heller ingenting som tilsier at en lærer ikke kan vurdere og rette prøver anonymt, så lenge det er mulig å vurdere hver enkelt elev på bakgrunn av kompetansemålene i læreplanen.

– Jeg synes det er bra at lærere og elever prøver ut forskjellige arbeids- og vurderingsformer, så lenge dette er innenfor regelverket, sier han.

Karaktersetting er et engasjerende tema. Her er noen debattinnlegg om tema:

• Daniel Fladvad: Nei til trynefaktoren i skolen – ja til anonym retting
• Thomas (19): Hadde jeg vært ekstrovert hadde jeg fått bedre karakter
• Jens Bull Røiseland: Ikke press andre til å si hvilken karakter de fikk

Fraværsgrensen: Kunnskapsministeren blir grillet

Vi inviterte ungdom til å stille sine spørsmål til Torbjørn Røe Isaksen (H).

• Her er det han svarte: