Å lære om film er litt som å lære om livet

Du må gjennom mange vanskelige scener for at filmen, eller livet ditt, skal bli akkurat slik du vil.

I fjor var jeg hovedkarakteren Luka i NRKs julekalender «Kristianias magiske tivolitheater». Ett år senere tenker jeg at det lærte meg mye mer enn bare å være skuespiller.

Det mest spennende jeg lærte, var hvordan du må bruke forskjellige filter for å få den beste filmkvaliteten. Og at du må være tålmodig, for samme scene må filmes fra alle vinkler. Gang på gang.

Det store og fine som vises frem på skjermen til slutt, er et resultat av kjempemange scener som i virkeligheten bare varer i noen sekunder. Litt sånn er livet også. At veldig mange øyeblikk kan være slitsomme og helt like, men så blir det stort og fint til slutt (håper jeg).

Jeg lærte også mye av karakteren jeg spilte, Luka. Han hadde det vanskelig hjemme fordi moren var død, og faren var veldig lei seg. For Luka hjalp det veldig å komme til et teater hvor det var glade mennesker.

De som jobbet på teateret, hadde jo også veldig vanskelige liv. Men de var glade fordi de hadde hverandre.

Nå går jeg i syvende klasse. Der er det ikke alltid så lett å ha hverandre. Jeg føler i hvert fall ikke at klassekameratene mine alltid har meg, eller at jeg alltid har dem, selv om vi gjør mye gøy sammen. Jeg tror det er fordi at i syvende skal alle prøve å finne ut hvem de er selv, og da er det ikke så lett å se alle andre.

Ofte usikre

Utenforskap er en trist ting som jeg tror mange opplever en eller annen gang i løpet av oppveksten. Hvis noen utestenger deg, sier alle at du må snakke med en voksen. Men alle vet jo at det er vanskelig for en voksen å fikse det.

For hvis de voksne klarer å få deg med i leken til dem som utestengte deg, så blir det egentlig ikke bra. For du vet, og de andre barna vet, at det er de voksne som har bestemt at du skal få være med. Da kan det hende de andre bare er blitt irriterte på deg.

Jeg tror alle barn og alle ungdommer er usikre på seg selv ganske ofte. Usikre på hva de har gjort, og hva de gjør. For eksempel kan et rart blikk fra en person du liker, gi deg tanker om at du har gjort noe galt. Eller om du prøver å si noe morsomt til noen og du ikke får en reaksjon, kan du begynne å overtenke skikkelig.

Du ser for deg det verste. Men det kan jo hende personen bare er litt trøtt, ikke skjønner helt hva du sa, eller faktisk ikke hørte det.

Slipp ut de tunge tankene

Det er nok mange som føler seg usikre eller utestengt som kan tenke at det kommer til å vare for alltid. En gang jeg hadde en dårlig dag, sa storesøsteren min i tiende klasse: «Alt endrer seg hele tiden. Man er aldri den samme. Og når man starter på ny skole eller møter nye folk, kommer alt til å endre seg.»

Om du som leser, har tunge tanker av og til, er det lurt å slippe dem ut. Hvis ikke er de bare inni deg hele tiden. Og kanskje rådet til søsteren min kan hjelpe deg også? Det er lurt å tenke at det alltid kommer nye sjanser, og i mellomtiden er det lurt å gjøre noe gøy. Basketball, musikk og spilling er det som hjelper for meg.

Se for deg at livet ditt er som innspillingen av en film. Du må gjennom mange sekunder som er vanskelige, og som sikkert må gjentas gang på gang, for at filmen, eller livet ditt, skal bli akkurat som du ønsker det.

Og selv om den virkelige verden ikke har filter sånn som i filmverdenen, så er basketball og musikk litt som filtre for meg: De får frem bedre kvalitet.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!