SiD

Idet jeg gikk inn døren til institusjonen, innså jeg at jeg hadde tatt feil

  • Anonym (16)

Fordommene mot ungdommene og institusjoner var mange. Jeg tenkte at det bare var drittungene som havnet der fordi ingen andre ville ha dem, skriver 16-åring. successo images / Shutterstock / NTB scanpix

Jeg hadde mange fordommer mot institusjoner og «drittungene» som bodde der. Det føltes som jeg skulle i fengsel.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Nå er det over et år siden jeg ble plassert på barnevernsinstitusjon. Den første tiden var det kjemperart, uvant og nytt for meg.

For det var jo hjemkommunen min som var hjemme, det var der jeg hørte til. Plutselig skulle jeg flytte til et sted jeg ikke kjente noen, med mange nye ungdommer og voksne.

Når jeg tenker meg om, er det ikke rart jeg hadde så mange fordommer mot det å bo på institusjon. For jeg hadde jo bare hørt de verste ryktene. Om at ungdommene ble slått, ikke fikk mat og så videre.

Helt frem til jeg ble plassert på institusjon, hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle havne der selv.

Et fengsel

Fordommene mot ungdommene og institusjoner var mange. Jeg tenkte at det bare var drittungene som havnet der fordi ingen andre ville ha dem. At det bare var unge som banket opp andre eller drev med narkotika, som bodde på slike steder. Eller at alle var slemme og sinna. Jeg trodde det var omtrent det samme som et fengsel.

Jeg husker fortsatt da mamma, pappa og saksbehandleren min kjørte meg til institusjonen. Jeg husker at hjertet mitt begynte å hamre og slå så hardt underveis på turen, at jeg nesten trodde det skulle slå ut av brystet mitt. Jeg var klam i hendene. Og tankene spant rundt i hodet mitt.

Jeg gruet meg mer enn jeg hadde gruet meg til noe i hele mitt liv.

Les også

På rømmen fra barnevernet ranet og angrep 16-åringen en eldre mann. Nå er han dømt til behandling hos psykolog.

Jeg hadde tatt saftig feil

Idet jeg tok mitt første skritt inn døren, innså jeg at hadde tatt saftig feil. Jeg hadde tenkt at de som jobbet der, ikke jobbet der fordi de brydde seg om mennesker, men fordi det var en enkel jobb. Men de menneskene som jobbet der, brydde seg om meg og viste omsorg fra første sekund (selv om jeg kanskje avviste dem litt i starten).

De jobbet ikke der for pengenes skyld. Da hadde de valgt en annen jobb. De har valgt jobben fordi de ønsker å hjelpe ungdom som trenger litt ekstra hjelp. Det lærte jeg ganske fort.

Det var ikke langt inn i oppholdet mitt (tror nesten det var den første uken) at jeg skjønte at jeg også hadde tatt feil med stor F av de andre som bodde der.

Les også

Da kommunene slo sammen barnevernstjenestene, kom det et skred av nye bekymringsmeldinger

Slutte med fordommer

Ungdommene bodde ikke på institusjon fordi foreldrene deres ikke ville ha dem, men fordi de ikke hadde ressurser. Foreldrene ønsket det beste for barna sine, så de sendte dem dit for at de skulle få den hjelper de trengte, ikke fordi de er uønsket. Det er det viktig å tenke på.

Vi må slutte å ha fordommer mot ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon. De er ikke noe annerledes enn alle andre, de har kanskje bare noen ekstra utfordringer og sitt å slite med. De har problemer, det betyr ikke at de er et problem.

Aftenposten kjenner skribentens identitet.


Vil du lese mer om samme tema? Ta en titt på disse:

Les også

– Hadde det ikke vært for barnevernet, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort i dag, skriver Hans Christian Knudsen

Les også

De har vært fosterforeldrene til Nora (7) siden hun var ett år. Deres største ønske er å få adoptere henne. Men retten sier nei.

Les også

Hvorfor denne skepsisen til det norske barnevernet? spør Mari Trommald


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Helse
  2. Ungdom
  3. Barnevern

Relevante artikler

  1. SID

    Er det ikke bra at trenden ikke lenger er restylan, men engasjement for kloden?

  2. SID

    Kjære voksne, nå må dere skjerpe dere her!

  3. SID

    Foreldre, dere er kule nok som dere er! Eller satt dere med smokk i munnen da dere lærte oss 1+1?

  4. SID

    Dette innlegget sitter langt inne. Må jeg være enten eller om jeg er funksjonshemmet?

  5. NORGE

    Ungdom tvangsplassert på akuttinstitusjon i flere uker: – Uakseptabelt, mener professor i barnerett

  6. SID

    Jeg gikk fra å være usynlig syk til synlig syk. Uhyggelige opplevelser er blitt min hverdag.