Kan vi slutte med pekefingrene? | Stine Bentzen

Vi krangler om hvem som har skylden, ikke hva som er løsningen.

Vi snakker om dette som en dugnad. En dugnad der alle metaforisk skal møte opp på tunet å høre på at lederen i borettslaget forteller oss hva vi skal gjøre. Deretter skal vi adlyde den ordren etter beste evne. Dette skal vi gjøre selv om denne oppgaven ikke har vært gjort før, og bruksanvisningen må lages mens vi går.

Den dugnadsmoralen virker svak i Norge i dag.

Nå står to av borettslagets medlemmer og jobber iherdig, mens en annen ikke gjør noe som helst. En annen skriker at han andre driver dank, i stedet for å ta opp kosten og pent be ham høre på borettslagets leder.

Sporer av

Dette har vi sett flere eksempler på, der ungdommen er blitt kritisert for å feste. Noen ungdommer mener på sin side at det er åpningen av grensene som er problemet, og dermed blir det en krangel om hvem som har skylden, ikke hvordan vi kan løse dette.

Når de store avisene har overskrifter som «Nå er det farlig å være harry», som deretter blir besvart med at «Noen må til Sverige», tas litt av oppmerksomheten bort fra rådene og reglene.

I tillegg virker det plutselig som om Norge deles inn i to deler. De som er for svenskehandel, og de som er imot.

Dersom du bestemte deg for å kjøre over grensen, er du automatisk egoist. Det virker nesten som om du kan gå rundt og hoste av all hjertens lyst, fordi det nå bare er å gi opp.

De som var skeptiske til svenskehandel, blir her sett på som så elitistiske at det ikke er vits i å høre på det de har å si. Det siste vi trenger nå, er en slik polarisering.

Tenk deg om

For sannheten er at vi alle en eller annen gang har brutt smittevernreglene, eller gjort noe som ikke er helt optimalt med tanke på smittevern. Vi har ikke vært nøye med meteren i butikken, glemt å ta på håndsprit før vi tok på dørhåndtaket, og noen har reist på ferie til utlandet.

Selvfølgelig hadde det vært bedre om alle hadde fulgt reglene og opptrådt ekstra forsiktig hele tiden, men det betyr ikke at det er greit å rette pekefingeren mot dem som er uforsiktige.

Særlig hvis dette fører til at man kvier seg ekstra for å teste seg eller si ifra om at man er smittet. Det hjelper heller ikke at de som får pekefingeren rettet mot seg, er mer opptatt av å snu den til nestemann enn å forbedre seg selv.

En god dugnad handler om å jobbe sammen som et lag, og om å ville hverandre vel. Å ville forbedre seg for fellesskapets beste, og å gjøre opp for feilen ved å flytte smittevern frem i bevisstheten igjen.

Sameiet Norge fortjener at vi løser dette problemet sammen, er konstruktive i debatten og tenker minst like mye på hva vi gjør selv, som på hva alle andre gjør.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.