SiD

Et verdifullt tiltak for våre internasjonale studenter | Peter Hollevik og Bror Nissen

  • Peter Grinde-Hollevik (20)
  • Bror Nissen (21)

Det er en realitet at et økende antall norske studenter studerer utenlands. Derfor trenger vi nye ordninger, skriver Peter Hollevik og Bror Nissen. Bildet viser universitetsbiblioteket til eliteskolen Berkeley i USA. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Finansielle bidrag til utdanning fra bedrifter bør ikke påvirke støtte fra Lånekassen.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

«Gratulerer så mye med inntaket på Berkeley, Peter Grinde-Hollevik. Det er mildt sagt imponerende, men jeg er ikke nødvendigvis enig i at det er statens oppgave å fullfinansiere din drøm,» skriver jusstudent Fredrik Løvberg i Aftenposten 11. mai.

Aller først kan vi starte med å si at vi er enige. Det er ikke statens oppgave å fullfinansiere dyre utenlandsstudier. Det er imidlertid en realitet at et økende antall norske studenter studerer utenlands.

Peter Hollevik (20) Foto: Privat

Da må vi spørre oss selv: Hvordan kan vi lettere tilrettelegge for dette – uten å sløse med offentlige midler?

Her mener vi at vi har funnet en del av løsningen:

Utdanningsstøtte fra næringslivet bør ikke regnes som skattbar inntekt som reduserer stipendmulighetene i Lånekassen.

Bror Nissen (20). Foto: Privat

Endre støtteregler

Slik systemet er lagt opp i dag, kan bidrag fra næringslivet nemlig eliminere basisstipendet fra Lånekassen, selv om midlene går uavkortet til det samme formålet, nemlig utdanning. Til sammenligning vil bidrag direkte fra foreldre eller nære slektninger (altså ikke-skattbar inntekt) ikke påvirke stipendmulighetene fra det offentlige.

Kombinert med Lånekassens utmerkede ordninger vil man legge bedre til rette for at norske bedrifter tidlig rekrutterer gode hoder med internasjonal kompetanse. Slik sørger vi for at Norge virkelig tar del i det globale Kunnskapsløftet.

Motiverer til utdanningsstøtte

For studenter som allerede fullfinansierer sine studier med Lånekassen, vil alt forbli som før. For studenter der eksisterende ordninger ikke  strekker til, vil tiltaket føre til enorme forbedringer når mellomlegget mellom kostnad og støtte skal finansieres.

I stedet for å straffe studenter som engasjerer næringslivet med både beskatning og kraftige kutt i stipend, vil man belønne dem for den ekstra innsatsen som kreves i å overbevise selskaper om å støtte dem.

Ja, vi er bortskjemte i Norge. Vi er likevel ikke så bortskjemte at vi kan gå glipp av de gode mulighetene våre unge, internasjonale og lovende studenter kan tilføre både det offentlige og private samfunnsliv.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les også disse Si ;D-tekstene:

  1. Les også

    Viruset rammer newyorkere svært ulikt

  2. Les også

    Staten bør nå tilby oss gratis privatisteksamener

  3. Les også

    Mye er fremdeles usikkert når det gjelder utenlandsstudier


Les mer om

  1. Lånekassen
  2. Næringsliv
  3. Student
  4. Studentliv
  5. Student / Økonomi

Relevante artikler

  1. SID
    Publisert:

    Jeg kom inn på drømmestudiet. Prisen blir på 800.000 kroner i året. Over fire år.

  2. SID
    Publisert:

    Våre politiske ledere behøver mer faglig kompetanse

  3. SID
    Publisert:

    Kjære studenter, vi må ha is i magen

  4. SID
    Publisert:

    Bedriftene får milliarder. Men studentene får ingenting?

  5. DEBATT
    Publisert:

    Det er ingen menneskerett å studere på Berkeley

  6. SID
    Publisert:

    Med plass i Sikkerhetsrådet må Norge være tydelig på menneskerettighetene