Jeg har ADHD og Aspergers. En samtale med læreren forandret livet mitt.

Si ;D-innlegg: Alt jeg ville, var å leve som et normalt barn. Jeg skammet meg over hvem jeg var.

Det er nå omtrent tre år siden jeg fikk diagnosene ADHD og Aspergers syndrom.

Jeg var 10 år gammel, og jeg tror ikke jeg helt forsto hva det var eller innebar.

Men jeg forsto noe: Jeg var annerledes.

Jeg la meg ned på gulvet og hylte, skrek og gråt mens jeg ropte: «Jeg vil ikke være annerledes enn de andre barna».

Så kom tiden da de andre i klassen min skulle få vite om det. Jeg husker at jeg nektet å la dem få vite det. Jeg ville jo ikke bli behandlet annerledes eller bli sett ned på.

Alt jeg ville, var å leve som en normal 10-åring.

Men de andre i klassen min godtok det. Eller mer enn det: De var ekstremt positive. Det kom som et stort sjokk på meg.

Jeg hadde forventet at de skulle hate meg, slutte å snakke med meg fordi jeg ikke var helt som dem. Men det gjorde de ikke. Tvert imot – de støttet meg, var der for meg.

Foreldrene var negative

Det eneste jeg syntes var rart, som jeg ikke likte, var at det virket som om foreldrene deres var litt negative til dette, til meg. I ettertid har jeg lært at det bare er sånn. Voksne er mer negative til slike ting enn de barn er.

I tiden som fulgte, prøvde jeg fortsatt å skjule diagnosene for dem som ikke visste om det.

Jeg skammet meg over hvem jeg var. Jeg ville ikke være diagnosene.

Å vokse opp nå er så mye tøffere enn det var før, og det å være annerledes enn de andre gjør ingenting bedre. Nå er jeg 13 år, og ting har forandret seg ekstremt mye. Den største forvandlingen har skjedd det siste halvåret.

En dag for ikke så lenge siden satt jeg nemlig på gangen på skolen. Jeg var litt lei meg og tenkte på hvor teit det er at jeg har ADHD og Aspergers.

Så kom en lærer bort til meg. Vi snakket lenge.

Den samtalen kommer jeg til å huske for alltid. Den samtalen forvandlet livet mitt. Jeg fikk et nytt syn på hvordan det er ikke å være helt som de andre.

Lærer: Du har to valg

Det læreren min sa, var:

«Hvis du er annerledes, eller har en diagnose (eller to), så har du to muligheter: Du kan enten prøve å skjule at du er annerledes og prøve å være en annen person enn du egentlig er. Hvorfor? Fordi du ikke vil være annerledes, fordi det er negativt. Det er i alle fall det du tror.

Men du har også en mulighet: Du kan være stolt av den du er. For du er du, du er unik og god nok som du er. Du kan se på alle de positive sidene med ADHD og Aspergers.

For eksempel: Du kan utnytte at du noen ganger har ganske mye energi. Kanskje du vinner 60 meter, fordi du har så mye energi i kroppen? Noen av verdens mest kjente personer har Aspergers, men de har valgt å utnytte det. Utnytte at de kan huske kjempemye (for mange er omtrent genier og over gjennomsnittet opptatt av et tema) og utnytte at de er annerledes. Du kan oppnå så mye hvis du virkelig setter det som mål.»

Etter samtalen har jeg innsett at diagnosene mine ikke er noen skam lenger. Det er jo så mye positivt.

Jeg har fortsatt mine utfordringer, men livet er lettere nå.

Mange kjente personer har utnyttet at de er annerledes. Det burde alle gjøre.

Lese mer om tematikken?

Podkast: Hvordan nå målene sine?

Si ;D-psykolog Jørgen Flor gir råd! Her er noen av målene vi går gjennom og gir råd om:

– Begynne å trene mer
– Få bedre karakterer/jobbe mer med skolen
– Spare penger
– Bare spise godteri i helgene
– Legge seg tidligere