Å ha en fosterbror har lært meg mye om meg selv

Si ;D-innlegg: Jeg var vant til å få all oppmerksomheten. Nå hadde jeg blitt knust om noe skulle skje med ham.

Da jeg fikk en fosterbror, fikk jeg ofte høre at: «Det er nok vanskelig for ham, og du må forstå at han ikke har hatt den samme oppveksten som deg». Selvfølgelig forsto jeg det. Men kjære deg som tror at ting bare forandrer seg for fosterbarnet: Ting forandrer seg for barna som allerede bor der også.

Det kan være vanskelig å få et fremmed barn inn i huset, og opptre som ingenting har endret seg. I løpet av årene med en fosterbror har jeg lært mye om mine egne grenser og om min toleranse for andre mennesker.

Det føles bra å utgjøre en forskjell

Frem til jeg var åtte år var jeg enebarn. For mamma og pappa var det viktig å oppdra meg som om jeg hadde andre søsken. Det var viktig for dem at jeg ikke skulle bli selvopptatt, egoistisk eller bortskjemt. Det kan være en vanskelig oppgave for foreldre fordi det er lett å skjemme bort et enebarn. Men mamma og pappa har fått meg til å forstå at jeg ikke kan bestemme over alt og alle, og at det føles bra å utgjøre en forskjell.

Selv om jeg aldri har hatt noe problem med å dele, husker jeg at det var rart å måtte tilpasse seg til et nytt barn i huset. Jeg var vant til å få oppmerksomhet, og jeg hadde derfor litt problemer med å få mindre oppmerksomhet.

Jeg syntes det var trist at mamma og pappa lo av vitsene til et annet barn, og at de ga ham oppmerksomhet.

Det måtte litt tid og noen tårer til før jeg forsto at mamma og pappa var like glad i meg som før. Jeg måtte bare akseptere at de nå åpnet hjertene sine for et annet barn også.

Ikke helt som andre søsken

Nå har jeg hatt en fosterbror i snart seks år, og jeg er veldig glad i ham. Vi krangler ikke på samme måte som andre søsken, og vi er nok ikke like nærme hverandre som mange andre søsken er. Men jeg er fortsatt glad i ham, og jeg hadde blitt knust om noe skulle skje med ham.

Forstår hvor viktig en fosterfamilie er for et barn

For et år siden fikk jeg beskjed om at vi skulle vurdere å bli et beredskapshjem. Det betyr at vårt hus er åpent for barn slik at de skal slippe å bo på et barnehjem med mange andre barn.

I starten var jeg veldig negativ til denne ideen, men jeg har begynt å forstå hvilken forskjell dette kan ha for noen barn.

Jeg tror at en stor grunn til at jeg aksepterer dette er at jeg har opplevd hvordan en trygg familie kan endre et barn. Jeg har sett fremgangen til fosterbroren min i løpet av seks år, og jeg ser at han er blitt en selvsikker gutt, noe han ikke var da han kom til oss.

Å se en slik endring i et barn er noe jeg gjerne vil oppleve igjen. Jeg har forstått hva jeg, en 14 år gammel jente, og min familie kan gjøre for et barn.

Les flere innlegg om familierelasjoner her:

Hør Aftenpodden Si ;D: Negativ leveregel: «Jeg må være godt likt av alle»

Andrea Lund (20) er én av dem som føler hun må bli likt av alle og lever etter denne leveregelen.

– Det er ikke nødvendigvis sunt, sier psykolog Aksel Inge Sinding.

Hør hvilke konstruktive råd han gir henne og andre som lever etter denne regelen.

Hør med et klikk her: