Politikerne prioriterte et tårn på Stovner til 24 millioner. Samtidig opplever ungdommene systematisk svikt | Ali Al-Jabri
Velkommen til Stovner.
Det blir ofte skrevet om de kriminelle ungdommene fra østkanten av hovedstaden. Men få spør hvorfor det er slik.
Så jeg oppsøkte flere av ungdommene i gjengmiljøene og fikk vite at mye dreier seg om en vanskelig økonomisk situasjon og systematisk svikt.
Ungdommene jeg snakket med, kommer fra familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Ikke er det plass til venner hjemme, og ikke har de råd til å være ute på byen.
Ungdomsklubbene legges ned. Et tiltak vi hadde her, «Ung i jobb», ble lagt ned. Gjennom dette tiltaket fikk ungdommene en jobb de brukte sommerferien til. I gjengjeld fikk de betalt en verdig sum, god referanse om de sto på, og dermed kanskje en dytt ut i arbeidslivet.
Et tårn tildekket av is og snø
Så der står de i vennegjengene sine. De jages av vektere og politiet hvor enn de samler seg. Mens bydelens politikere står med ryggen til og beundrer et nytt tårn som er tildekket is og snø mesteparten av året. Et tårn til 24 millioner kroner.
Ungdommene søker jobb. Med en blank CV, et navn som ikke hjelper ut i arbeidslivet og kanskje svake språkferdigheter som et resultat av en svak skolegang og et utgangspunkt i en familie hvor høyere utdanning er fraværende. De får ikke jobb.
En jeg pratet med, hadde fått fem vikarstillinger før han begynte å få noen som helst vakter. Etter halvannet år med jobbsøking.
Utdanningen er langt unna, og en deltidsjobb virker nærmest uoppnåelig.
Familiens hjem er trangt. Flere år med jag fra vektere og politi. Ingen ungdomsklubb å søke til. Ingen voksen rollemodell som tar dem imot før de faller. Og de faller.
Gjengtilhørighet og slåsskamper
Selg hasj og tjen raske penger, er en tanke som treffer mange. Og nettopp den veien er det mange som tar. Med den følger gjengtilhørighet og slåsskamper. Snart er de på forsiden av avisene. Snart er identiteten som kriminell brennmerket i pannene deres.
Hvorfor blir norsk ungdom kriminelle av samme grunner som ungdom i u-land? Fordi det ikke er satt av midler til dem.
Stovner-politikerne har investert i to prosjekter som skal løfte vår livskvalitet. Et tårn og en lampe. Et tårn til 24 millioner og en lampe til én million. Lampen sto uten lys i ett år grunnet manglende lyspære.
Denne lampen kan kun brukes til å sette lys på politikernes dårlige investeringer, og tårnet kan gi en utsikt over elendighetene det medfører.
Ali Al-Jabri: I min tid på Stovner videregående møtte jeg mange som en gang skapte bråk, men som er blitt fin ungdom
Sats på ungdomsklubber!
Politikernes byråkrati overfor ungdommenes behov er like ansvarsløst som en far som bestemmer seg for å dedikere pengene i venstre bukselomme til familien, samtidig som han plasserer alle pengene han har i høyre lomme. Det handler om prioriteringer.
Jeg har et forslag. Sats på ungdomsklubber ledet av sosialmedarbeidere fra lokalområdet. Dette vil være tiltak som skaper tilhørighet til bydelen fra ung alder og hindrer at ungdom sklir ut.
De vil få voksenkontakt og gode forbilder. Videre kan vi lage et tilbud for å ansette ungdommer.
Stovner Deichmanske bibliotek stiller opp for oss, holder dørene åpne sent på kvelden og huser ungdom som ikke har et annet sted å varme seg, samtidig som de er med venner. Vi trenger flere slike steder.
Sats på forebyggende tiltak fremfor å bruke pengene på straff!
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
