SiD

Norsk ytringsfrihet ofres på antirasismens alter | Preben Dimmen

  • Preben Dimmen (19)

Vi oppnår ikke ytringsfrihet ved å kalle oss selv Charlie, skriver Preben Dimmen (19). REUTERS/Yoan Valat/Pool/NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Det er ikke lenge siden vi alle kalte oss Charlie. Likevel kan legitim kritikk av islam i dag straffes som et brudd på loven.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Lørdag skrev Aftenposten om hetsen og truslene ungdomspartilederne opplever som følge av å ytre seg i den offentlige debatten. Vi har invitert fire aktive Si ;D-debattanter til å skrive om sine erfaringer.

Les også

Du kan lese saken her: – Jeg er redd når jeg mottar drapstrusler, men det skal ikke hindre ytringsfriheten min

Denne gangen er det Preben Dimmen (19) som tidligere har skrevet om religion og satire.


Når nordmenn skal ramse opp verdiene som utgjør den norske suksessoppskriften, er demokrati, likestilling og ytringsfrihet tre hellige søyler som ofte blir nevnt.

Som med veldig mye annet antar man i god norsk ånd at vi er verdensmestere i ytringsfrihet. Det er vi absolutt ikke.

Spesielt siden 2005, med utgangspunkt i striden rundt Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten, har den kulturelle friheten til å ytre kontroversiell tale og satire ligget nedslått på dødsleiet, med bare få sjeler ved dens side.

Norske politikere og det vesteuropeiske storsamfunnet knefalt totalt under press fra totalitær islamistisk makt.

Frykten stanser likebehandling

Frykten som stoppet oss fra å likebehandle islamsk kultur og profiler, i likhet med kristne, fikk fotfeste blant oss.

Når man ser bilder av mennesker drept på grunn av deres strekfigurer, andre forsøkt myrdet grunnet deres romaner, norske flagg brent i gater og ambassader stormet, er det kanskje ikke så rart.

Det blir uten rot i virkeligheten å forvente at hver en menig mann i gaten skal ta kampen mot autoritære krefter som ønsker å stikke kjepper i samfunnshjulene, men fra våre politikere burde det være en selvfølge.

De som skulle være ytringsfrihetens voktere, kapitulerte i diplomatiets og karrièredrivets navn

I motsetning til datidens folkevalgte regjering turte noen, som blant andre redaktøren for det som den gang het Magazinet, Vebjørn Selbekk, å stå ute i stormen da den herjet for fullt.

  • Først ut til å skrive i denne serien, var Jakob Semb Aasmundsen. Du kan lese hans innlegg her:

Den norske utenriksministeren, Arbeiderpartiets nåværende leder Jonas Gahr Støre, krøp derimot inn i sitt lune skall, og i ren feighet unnskyldte han de støtende tegningene som norske redaktører hadde publisert faksimiler av.

Han, og de andre som skulle være ytringsfrihetens voktere, kapitulerte i diplomatiets og karrièredrivets navn.

O’ som vi kalte oss Charlie!

Da ni mennesker fra Charlie Hebdo-redaksjonen ti år senere ble henrettet av islamister i sine egne kontorer i Paris, reagerte den nye regjeringen på riktig vis med fordømmelse og ved å kalle det et angrep mot ytringsfriheten.

Endelig gikk det opp et lys om at en av våre viktigste verdier var under angrep og at en politisk ideologi fra fremmed hold prøvde å kontrollere hva vi skulle få si i våre egne land. I våre egne aviser.

O’ som vi kalte oss Charlie! O’ så godt det var, det å være verdensmestere! Dessverre deltok vi bare i et spill for galleriet.

Bak vår selvhyllende og selvsikre fasade stivnet blekket som skulle ytre det som ikke skal ytres.

Siden den gang har få turt å følge Charlies fotspor, og de som våger det blir fort malt med feighetens pensel – nettopp den som svartmaler og tier.

For det er nemlig sånn at kontroversiell tale er uglesett i Norge: Ikke bare av liksom-Charlier, men også av Norges lover.

Kontroversiell tale er uglesett i Norge: Ikke bare av liksom-Charlier, men også av Norges lover

Selv om den velkjente «blasfemiparagrafen» endelig er fjernet fra og med 2015 lever den i praksis videre gjennom «rasismeparagrafen».

Rasismeparagrafen bestemmer at «hatefulle ytringer» basert på noens religion, nasjonalitet, hudfarge eller seksualitet kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre år.

Det er altså snakk om hatefulle meninger, ikke trusler.

Problemet med dette er at loven kan tøyes til å straffe mennesker hvis ytringer strider imot flertallsopinionen.

Stå imot fristelsen til å straffe

Legitim kritikk av islam kan straffes som et brudd på loven. I moderne Norge har ikke dette skjedd enda, men at det er en juridisk mulighet er grunn nok til bekymring.

Og selv om rasismeparagrafen bare har felt noen få mennesker de siste årene, er en slik lovgivning uforenlig med et land som skal tillate borgerne å ytre upopulære meninger fritt og uavhengig av andres hårsårhet.

Det er verdt å nevne at selv om jeg kan være, og som oftest er, totalt uenig med rasistiske eller antireligiøse ytringer, vil jeg fortsatt ikke forby dem.

Bad speech bekjempes effektivt av good speech, ikke forbud!

Hvis ikke vi fjerner alle lover som forbyr trusselfrie ytringer, er jeg redd for at vi sakte, men sikkert ofrer ytringsfriheten på antirasismens alter.

De mest avskyelige og ytterliggående mennesker kan få en til å miste troen på reell ytringsfrihet, men vi må forholde oss sterke!

Stå imot fristelsen til å sensurere og straffe ytringer! Vi oppnår ikke ytringsfrihet ved å kalle oss selv Charlie.

Det gjør vi derimot når lovverket endres til å være Charlie verdig.


Ytringsfrihet er viktig og vanskelig. Her kan du lese mer.

Les også

Flere ungdomspolitikere mottar hets på nett: – Jeg er redd når jeg mottar drapstrusler, men det skal ikke hindre ytringsfriheten min

Les også

Donald Trump, Marine Le Pen, Geert Wilders og Sylvi Listhaug har vunnet terreng fordi vi ikke lytter til «nettroll» | Jakob Semb Aasmundsen

Les også

Christian Tybring-Gjedde: Ytringsfrihet har liten verdi dersom konsekvensen er kollektiv forfølgelse fra mediene

Les også

– Vi føler at ytringsrommet er innskrenket, sier Karpe Diem i dette intervjuet

Les også

Nancy Herz om ytringsfriheten: Vi må kjempe for dem som kjemper for oss

Til noe annet: Hva med en podkast-episode?

Jakob, som har skrevet én av de andre innleggene i serien, er ikke bare engasjert i ytringsfrihet. Han besøkte også podkaststudioet vårt sammen med psykolog Aksel Inge Sinding for å bli kvitt bananfobien sin.

Du leste riktig: Bananfobien.

Hør hvordan det gikk i episoden under!

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Religion
  3. Charlie Hebdo

Relevante artikler

  1. SID

    Domstolene krenker ytringsfriheten

  2. KULTUR

    Høyesterett med historisk avgjørelse. Kvinne dømt til betinget fengsel for hets mot Sumaya Jirde Ali

  3. POLITIKK

    Facebook-hets opp for Høyesterett i dag: – Problemstillingen stadig mer aktuell

  4. DEBATT

    Jurister protesterer på opprop: Å oppheve «rasismeparagrafen» vil sende feil signal

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Hatparagrafen bør bestå

  6. KOMMENTAR

    Ingen ønsker å senke skuldrene