SiD

Venninnen min er offer for sosial kontroll, og jeg føler meg hjelpeløs

  • Anonym Tenåring
Ja, Norges offentlige system kan hjelpe til, men hva hjelper det når de som rammes av sosial kontroll, ikke tør å si fra fordi de er oppdratt til å være stille og lydige? spør skribenten.

Si ;D-innlegg: Dette er et rop om hjelp fra en som står utenfor.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Venninnen min befinner seg midt imellom barken og veden når det kommer til integrering, og jeg står henne veldig nært.

Jeg har aldri opplevd sosial kontroll selv, men jeg føler på frustrasjonen, angsten og usikkerheten hun føler.

Usikkerheten og frustrasjonen over ikke å kunne være åpen med sine foreldre, sin familie.

Jeg kommer selv fra en etnisk norsk familie, og jeg har aldri tenkt på at jeg muligens kan bringe vanære over familien.

På den andre siden tenker og kjenner jeg på det nå, gjennom henne. Og jeg føler meg hjelpeløs.

Jeg føler og vet at noe må gjøres for å hjelpe henne. Men hva? Jeg kan ikke utføre min rolle som venninne, slik jeg så gjerne kunne ønske at jeg kunne. For hvis jeg går til det skrittet å snakke med foreldrene, er jeg redd for at hun ikke får lov til å være med meg lenger.

Og hvilke muligheter har hun da til å komme seg ut av det mørke hullet hun befinner seg i nå?

Som en datter for dem

Så dette er et rop om hjelp fra en som står utenfor!

Et rop fra en som egentlig skulle utgjort et støtteapparat.

Et rop om hjelp fra en som har fått høre «du er som min egen datter», fra moren som skulle akseptert datteren sin, min venninne.

Et rop om hjelp fra en som mest sannsynlig kommer til å bli nektet videre vennskap med sin beste venn, om hun snakker ut til foreldrene.

Et rop om hjelp fra den som står så nær, men også så fjernt, og føler seg vingeklippet.

Noe må gjøres. Nå. For selv om jeg er som en datter for moren til venninnen min, får ikke min venninne lenger lov til å komme hjem til meg.

Jeg tror dette er for å ha kontroll. Over henne, men også over familiens rykte. Dette holder ikke.

Noe må gjøres for å få dem til å forstå at det er viktig at hun kan velge hva hun selv ønsker å gjøre. Noe må gjøres for å få foreldrene til å forstå at her i Norge står frihet sterkt.

Ønsker den yngre generasjon å leve etter denne friheten, må de få lov til det. Noe må gjøres for å få foreldrene til å forstå at i det øyeblikket de valgte å flytte til Norge, kom, dessverre, familiens fremtid til å endres for alltid.

Jeg trenger din hjelp

Det er ikke mye jeg kan gjøre for venninnen min. Men én ting er sikkert: Jeg klarer ikke dette alene. Derfor trenger jeg din hjelp!

Jeg ber deg om å lese mellom linjene neste gang du føler på deg at noe ikke er helt som det skal, når det kommer til denne problemstillingen.

Venninnnen min får ikke lov å komme hjem til meg

Dette er et komplekst spørsmål som har lurt under overflaten veldig lenge, men som vi sammen må løfte opp over overflaten og finne et svar på. Det vil hjelpe den som føler på dette direkte, men også dem, oss, som står rundt.

Jeg sier så absolutt ikke at nøkkelen er å assimilere dem som kommer hit. Det har vi prøvd en gang for mye, med samene. Det er uaktuelt.

Det jeg derimot mener, er at det er viktig at vi setter «førstegenerasjon» i sentrum og hjelper dem med å forstå at å holde for hardt på kulturen sin, ikke nødvendigvis vil fungere i lengden her i Norge. Fordi barna deres har en fot i hver kultur.

Les også

Jente (19): Jeg var «gulljenta» i familien, men valgte å bryte ut. Jeg ville ikke lenger leve under lydløs, sosial kontroll.

Når man har valgt å reise til et land som Norge, må man forvente at kulturen fra hjemlandet vil vaskes litt ut med tiden. I alle fall hos «andregenerasjonen». Det er naturlig.

Oppdratt til stillhet

Er det én ting jeg har lært oppigjennom livet, så er det at barn ikke er noen kopi av foreldrene sine, uansett hvor mye foreldrene måtte ønske det.

Hvis barna ønsker å videreføre samfunnet som foreldrene bærer i ryggsekken fra sitt tidligere liv, må de få lov til det. Altså å sette familien og dens ære først.

Men når det andre, «nye» samfunnet fokuserer så mye på enkeltindividet som det gjør, og vedkommende føler at det er den rette veien å gå, må hun eller han få mulighet til dette fra foreldrenes side.

Dette er grunnpilaren i det hele.

Ja, Norges offentlige system kan hjelpe til med både barnevern og helsesøster, men hva hjelper det når de personene som rammes av sosial kontroll, ikke tør å si fra fordi de er oppdratt til å være stille og lydige?

Hva hjelper det da at barnevern og helsesøster har mulighet til å gripe inn?

Det finnes flere av meg

Jeg skriver denne teksten til alle. Men mest av alt skriver jeg til deg, du som er som meg, som står utenfor i en slik situasjon, og som hverken jobber i barnevernet eller som helsesøster.

Les også

Jente (18): Hver gang ordet jomfru kommer opp hjemme hos oss, får jeg en klump i magen.

Jeg skriver til deg som har en venn eller venninne som kan kjenne seg igjen i min situasjon.

For er det én ting jeg er sikker på, så er det at i likhet med venninnen min, som vi vet det finnes mange av, finnes det også flere av meg. Som står en rammet person nær.

Og nå er det på tide at vi åpner øynene og hjelper dem med å kunne oppnå den selvtilliten, tilfredsheten og åpenheten vi selv har tatt forgitt hele livet.

Nå er det mest av alt vår oppgave å hjelpe dem med å finne den veien de selv vil gå.

Så jeg ber deg: La oss starte nå!


Vi anbefaler også disse tekstene om sosial kontroll:

Les også

  1. Denne av jente (19) engasjerte mange i desember: Jeg var «gulljenta» i familien, men valgte å bryte ut. Jeg ville ikke lenger leve under lydløs, sosial kontroll.

  2. Jente (18): Hver gang ordet jomfru kommer opp hjemme hos oss, får jeg en klump i magen.

  3. Innlegget fra Nancy Herz (20) startet en stor debatt om sosial kontroll: «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå»

  4. Her svarer Sofia Srour (22) på Herz' innlegg: Om det å være vestlig er synonymt med å være fri, så er jeg vestlig – og stolt av det

  5. Amina H. Bile (18) : Hurra for skamløse jenter som står frem! Nå tør jeg også.


Møt debattantene Herz, Srour og Bile i Si ;Ds podkast

  • Hør gratis med ett klikk her:

Slik blir du abonnent på Si ;D-podkasten:

— For iTunes: Trykk her

— Android eller annen telefon? Søk på Si ;D i din podkast-app.

— Soundcloud: Trykk her

Les mer om

  1. Integrering
  2. Skamløse minoritetsjenter
  3. Ungdom