SiD

Mamma fikk kreft da jeg var ti. Det endret synet mitt på livet.

  • Agnete Husebye
    Agnete Husebye
    Youtuber
Fra jeg var rundt 15 år, bestemte jeg meg for at jeg mest sannsynlig kommer til å få kreft en dag, og at det er greit, skriver Agnete Husebye (25).

Livet er for skjørt til å ikke gjøre det beste ut av dagene.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

De fleste jeg kjenner, ville nok beskrevet meg som en glad og positiv person som veldig sjelden er i dårlig humør.

Og selv om jeg selvfølgelig ikke er i tipp topp humør absolutt hele tiden, synes jeg positivitet er veldig beskrivende for meg. Det mange kanskje ikke vet, er hva som har gjort at jeg klarer å ha den stabile mentale helsen jeg har.

Snudd på hodet

Da jeg var ti år, raste verden sammen for meg. Jeg husker at jeg var på SFO, og mamma kom og hentet meg tidligere enn vanlig. Jeg visste at noe ikke var som det skulle.

Og det hadde jeg rett i. Mamma hadde fått påvist brystkreft, og et tungt alvor ble lagt som et teppe over hele meg.

Heldigvis er mamma verdens fineste mamma og var veldig åpen med alle oss søsknene. Hun snakket veldig godt med oss om hele prosessen. Operasjonen skulle skje ganske kjapt, etterfulgt av strålebehandling.

På dette bildet er Agnete 10 år. Det er tatt rett etter at moren var ferdig på behandling på Radiumhospitalet.

Selv om mamma fortalte at dette kom til å gå helt fint, klarte jeg ikke helt å tro på det. Jeg lot de triste og vonde tankene ta opp all plassen i kroppen min, og jeg klarte ikke lenger å være den blide tiåringen jeg egentlig var.

Erklært frisk

Mamma var jo nå veldig sliten etter operasjon og ikke like tilgjengelig for meg som jeg trengte. Jeg var mye hjemme fra skolen og var mye alene for meg selv.

Da sommerferien kom, fikk jeg lov til jevnlig å bli med mamma på Radiumhospitalet når hun skulle få stråling. Jeg tenkte at hvis jeg blir med, har jeg i hvert fall oversikt over at ting går som det skal.

Og det gjorde det også. Etter den sommeren ble mamma erklært frisk, og verden begynte å falle på plass igjen. Jeg ble sakte, men sikkert den samme blide jenta, og livet gikk videre.

Ny livsfilosofi

Men noe jeg kanskje har forstått mer i senere tid, er hvor mye den opplevelsen påvirket meg som person. Helt siden det skjedde, har jeg hatt i bakhodet at mamma kan få tilbakefall, og at kreft kan være arvelig.

Så fra jeg var rundt 15 år, bestemte jeg meg for at jeg mest sannsynlig kommer til å få kreft en dag, og at det er greit. Det er jo selvfølgelig ikke sant at det mest sannsynlig skjer, men det å være forberedt på det verste er på en måte bedre enn å leve i usikkerheten.

Så fra da av har jeg tenkt at jeg må få mest mulig ut av livet før det eventuelt skjer. Jeg vil heller leve et liv i positivitet, enn å bruke masse dyrebar tid på å være negativ, sur eller misfornøyd.

Og den filosofien har jeg tatt med meg inn i voksenlivet og gjør at jeg nyter hver dag som går. Livet er skjørt, og man må skape et liv man kan være lykkelig i. Det er min filosofi, og det lever jeg godt med.


13–21 år? Vil du si din mening om noe du er engasjert i? Si ;D vil gjerne høre fra deg. Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Åpne flere luker i kalenderen her:

Les også

  1. Jeg er muslim. Det er min privatsak.

  2. Min mors lille forslag endret livet mitt


💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen
  2. Mamma
  3. Kreft