Skal jeg følge psykologdrømmen og være ferdig utdannet når jeg er 40?

Jenta med 5,2 i snitt er kanskje ikke klassens smarteste. Men hun kunne ha blitt den beste psykologen.

Min drøm er å bli psykolog. Å hjelpe, trøste og forstå meg på andre. Helt siden jeg var 14 år, har planen min vært å flytte til Trondheim og studere på NTNU.

Jeg har alltid vært klar over det høye opptakskravet, men nå er det blitt helt ekstremt. Samtidig som karaktersnittet for å komme inn stadig stiger, krymper håpet mitt om å oppnå drømmen.

Jeg har begynt å innse at jeg må gi opp på planene mine. Hvis ikke blir jeg ikke psykolog før jeg er 40 år.

Skal man komme inn på profesjonsstudium i psykologi, krever det 5,9 i snitt. Søker man i ordinær kvote, er tallet over 6. På medisinstudiet er det enda høyere.

Dette er to yrkesgrupper vi sårt trenger i dagens samfunn, og vi klarer oss ikke uten.

Skuffet av en 5-er

Krigen om høyest snitt skaper et enormt press på ungdommer. Videregående er stress nok i seg selv, og mange vet ikke hva de skal gjøre etter vitnemålsutdelingen. De som derimot har et sterkt ønske om å komme inn på drømmestudiet, blir skuffet dersom de får en 5-er på prøver.

For ikke å snakke om eksamen, hvor én dårlig dag kan ødelegge et helt snitt. Uansett om man går realfag og får tilleggspoeng, vil ikke disse alltid være nok. For hva hjelper vel ett poeng dersom du uansett får en 3-er i kjemi?

Ungdomstiden skal være den siste tiden uten bekymringer før voksenlivet begynner, men hvordan er dette mulig når samfunnsfagkarakteren fra Vg1 skal telle resten av livet?

Narsissistisk lege?

Jeg mener det er helt tåpelig at man kun ser på karakterer i studieopptaket. Karakteren din i historie påvirker deg ikke i jobben som hverken ingeniør eller butikkansatt. Klart det er viktig med gode karakterer, men en 6-er i alle fag gjør deg ikke til en super lege eller psykolog. Personlighet og egenskaper er minst like viktig. Ingen vil ha en narsissistisk lege uten medfølelse.

Disse ekstreme høye snittene knuser drømmene til folk, inkludert mine egne. Jeg har ikke lenger peiling på hva jeg skal gjøre etter videregående, og jeg er både sint, skuffet og lei meg.

Slik ville jeg ha gjort det

De stadig høyere poenggrensene viser en svært farlig utvikling. Det er tydeligvis forventet at elevene skal sitte hjemme dagen lang og bare pugge, pugge, pugge. Men vi ungdommer er mennesker, ikke roboter.

Snittet på diverse prestisjestudier har bare økt de siste årene, og det er ingenting som tyder på at det vil gå ned med det første. Mange medisin- og psykologistudenter blir derfor nødt til å reise ut av landet for å få en utdanning. Slik kan vi ikke ha det.

En mulig løsning vil være å ha opptaksprøver, særlig innenfor studiene innen helse og omsorg. Slik ville jeg gjort det: Alle med over 5 i snitt ville ha bli tatt inn til opptaksprøver, hvor de ble intervjuet og tok tester over lengre tid. Her ville man fått vist frem sin personlighet og sine egenskaper, i tillegg til kunnskap. Kandidatene ville ha blitt vurdert helhetlig og ikke bare etter et tall.

En oppfordring

En annen løsning hadde vært å opprette flere studieplasser. Da ville snittet automatisk ha gått ned. Flere psykologiplasser fører til flere psykologer hvert år, og dette hadde bedret psykologmangelen vi står overfor.

Prorektor ved Universitetet i Stavanger, Astrid Birgitte Eggen, sier til nettavisen Khrono at det sitter altfor langt inne hos myndighetene å bevilge midler til flere studieplasser, i særlig medisin, blant annet på grunn av store kostnader. Men alt handler om prioriteringer. Dette er nordmenns karrierer og liv.

Jeg har derfor en oppfordring til politikerne: Gi oss en endring, en mer rettferdig løsning. Istedenfor at man kun ser på karakter, gi søkerne mulighet til å vise seg frem på andre måter.

Jenta med 5,2 i snitt er kanskje ikke den smarteste i rommet, men hun har et stort hjerte og en brennende lidenskap for å studere psykologi og hjelpe andre. Så synd det hadde vært for samfunnet om vi gikk glipp av alt dette på grunn av en gym- eller engelskkarakter.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!