«Jeg lever ikke med kreft, men min bror gjør det, og han har det ganske fint»
Den jobben som gjøres for kreftpasienter på Rikshospitalet er helt fantastisk, skriver Elias Ottosen (21).
Jeg lever ikke med kreft, men min bror gjør det. Jeg sliter ikke en hard kamp mot kreften, men min 19 år gamle bror gjør det. Min 19 år gamle bror!
Det gjør vondt å tenke på at en så ung gutt skal få blodkreft og få livet snudd opp ned.
Jeg lever ikke med kreft, men jeg lever med en som lever med kreft, og han har det ganske fint.
Jeg skal beskytte han
Den dagen mamma ringte meg kommer jeg aldri til å glemme. Klokken var ni på morgenen og mamma ringte og sa: Din bror har fått kreft, leukemi.
Jeg er 21 år og det eneste jeg klarte å svare var: Men mamma, det er jo skummelt.
Og så kom tårene. Og det var mange tårer.
Jeg måtte gå ut, gå en liten tur i nabolaget.
Jeg lever ikke med kreft, men min bror, min lillebror, han jeg skal beskytte og ta vare på, lever med kreft.
Jeg gråt og gråt
Så kom vi inn på Rikshospitalet. Der møtte jeg broren min for første gang etter beskjeden.
Det var forferdelig. Jeg gråt og gråt og syntes verden var urettferdig, noe den er. Vi gikk inn på rommet og ventet på nærmere beskjed.
Legene kom og gikk og til slutt fikk vi den gode nyheten om at dette kunne behandles, og at de hadde gode prognoser på den diagnosen han til slutt fikk.
Det jeg husker aller best fra den tiden, var mamma som gråt av glede da overlegen sa: Han vil mest sannsynlig ble helt frisk.
Han skulle bli helt frisk!
Det var helt surrealistisk for meg. For meg var kreft forbundet med død. Kreft = død.
Men min bror skulle bli frisk, sa de.
Den jobben som gjøres på rikshospitalet er helt fantastisk, den forskningen Norge har råd til å gjennomføre er livsviktig, og de ansatte gir håp.
Jeg betaler med glede skattepengene for det opplegget jeg har sett. Vi alle skal være stolte av landet vårt, jeg er så stolt av å være norsk og jeg takker hver dag for at min bror får kanskje verdens beste behandling i Norge.
Sterk som en bjørn
Han er godt på vei i behandlingen og er sterk som en bjørn og sta som et uvær – men det funker.
Min bror lever med kreft, og han har det bra!
Takk til Rikshospitalet og alle skattebetalere for at Norge kan være verdensledende på kreft.
Følg Aftenposten Si;D på Facebook og Twitter
Les flere Si ;D-innlegg:
Bestevennen min har Downs. Hva så?
Jenter, hvorfor skrur dere alltid på vasken mens dere tisser?
«Hvordan skal man som ung klare å få arbeidserfaring på CV-en hvis man ikke får sjansen?»
Elias Ottosen (21)
