SiD

Etter førstegangstjenesten følte jeg meg helt tom | Joakim Fossen

  • Joakim Fossen
    20 år

Joakim Fossen, Sigrud Vasseljen, Jonas Ussvær, Ivar Magne Aak og Magnus Widerøe er på vei hjem fra en leksjon. Privat

Si ;D-innlegg: Når man tilbringer hver eneste time i hvert eneste døgn sammen, knytter man et helt spesielt bånd.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Et av de første begrepene jeg ble introdusert for da jeg begynte i militæret, var «innrykksreaksjoner». Dette er fysiske og psykiske påkjenninger man får som følge av at man har tredd inn i det militære liv.

Et helt nytt sted, nye ansikter og skumle sersjanter kan gjøre at noen blir plaget med søvnløshet, depresjon og mangel på matlyst.

Jeg hadde ingen innrykksreaksjoner, men vil snakke om noe jeg har slitt med siden januar: Tomrommet som fulgte etter jeg kom hjem igjen til min egen seng etter 12 måneders førstegangstjeneste på Jarfjord grensestasjon.

Bildet er tatt på en øvelse der det var så kaldt i teltet at vannet Joakim Fossen (t.v.), Magnus Widerøe og Elias Birkeland hadde tatt med seg, var frosset til is. Debattanten skriver denne teksten for å berolige deg som er nervøs før innrykk. Privat

Elsk-hat-forhold

Jeg skjønner at det kan høres rart ut, men jeg er sikker på at jeg ikke er alene om å kjenne på dette.

Som grensejeger opererer man i patruljer på fire soldater. I 365 dager våknet jeg opp sammen med de tre andre guttene jeg hadde i patruljen min. Nå våkner jeg opp helt alene.

Når man tilbringer hver eneste time i hvert eneste døgn sammen, får man se hverandres verste og beste sider. Man knytter et helt spesielt bånd som jeg aldri hadde trodd man kunne få på et sånt sted.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha gått i detalj, at jeg kunne fortalt om alle oppturer og nedturer vi har hatt. Men i korte trekk er mitt år som grensejeger både det verste og det beste året i mitt liv.

Selv nå som jeg er hjemme, med tørre klær og tak over hodet, kjenner jeg at jeg savner å fryse i et telt med laget i 35 kuldegrader. Forsvaret må ha gjort noe riktig.

Joakim Fossen (20). Privat

Evig takknemlig

Jeg skriver dette for å berolige deg som er nervøs før innrykk, og til mammaen din som ikke kommer til å se deg så mye det kommende året.

Vår generasjon trenger å bli kalt små drittunger, og vi trenger å legge fra oss mobilen i to uker for å dra på øvelse. Vi må lære å elske og hate livet litt.

For den tilhørigheten og det samholdet du sitter igjen med etter militæret, gjør all svette og tårer verdt det.

Jeg skriver ikke på vegne av alle, men jeg skriver dette for å vise at førstegangstjenesten er mer enn å bære tunge sekker og å bli skreket til fordi det er støv under sengen.

Jeg skriver det for å hylle verdiene vi som nasjon står for, og for å takke de dyktige menneskene som gjør gutter til menn og jenter til kvinner.


Lese mer om samme tema?

Les også

August Jambak: Hvis skolen lærte litt av militæret, hadde mange sluppet å gå på Bjørknes som angrende 25-åringer.

Les også

Preben Dimmen: Et godt rustet Heimevern kjemper for alt vi har

Les også

Victoria Bergem Thorbjørnsen: Hva får oss jenter til å tro at vi ikke er velkommen i Forsvaret?

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Forsvaret

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om