Vi lever som om vi har tre jordkloder | Hulda Holtvedt
Jeg var 15 år og «idealist», det vil si at jeg hadde meninger som mange voksne lo hjertelig av. Lite visste de at jeg var rasjonell inn til beinet.
Da jeg var 15, var vi allerede mange år på overtid: Temperaturene steg, arter forsvant, og naturen døde rundt oss. Store deler av infrastrukturen på Vestlandet ble vasket vekk i flom det året.
Supertyfonen Haiyan hadde nettopp tatt tusenvis av liv på Filippinene, og Erna Solberg roste norske redningsskip i sin nyttårstale, men nevnte ikke klimakrisen med ett ord. Siden da har klimakrisen blitt nevnt i hundrevis av festtaler, men overraskende lite har skjedd.
Et løgnaktig eventyr
Norsk klimapolitikk var og er et selvbedrag. Vi har lullet oss inn i et eventyr om at vår olje ikke er som annen olje, at Norge allerede har tøyd den klimapolitiske strikken så langt vi kan, og at ytterligere klimatiltak vil innebære en felles retur til steinalderen. Denne falske historien gjør det mulig for oss å fortsette å leve som om vi hadde tre jordkloder, uten særlig dårlig samvittighet.
Én ting som har endret seg siden jeg var 15, er troen min på at det går an å forandre dette. Pandemien har vist oss at når vi deler en felles kriseforståelse, da finnes det nesten ingen grenser for hvor mye vilje, penger og dugnadsånd vi har i Norge.
Vi har endret måten vi lever på, jobber på, forbruker og reiser på i løpet av ekstremt kort tid, for å skape et samfunn som er trygt for alle. Nå sier 1 av 3 at de vil se samme handlekraft hos politikerne i klimakrisen.
På vippepunktet
Jeg var 15 år og «idealist», det vil si at jeg hadde meninger som mange voksne lo hjertelig av. Lite visste de at jeg var rasjonell inn til beinet. Å stanse klimakrisen er det mest nødvendige og mest lønnsomme prosjektet i vår tid.
Hvert eneste år vi har latt være å handle, men fortsatt å bygge motorveier, rullebaner og oljeplattformer, har vært et tapt år. Nå er kloden på vippepunktet. Det naive i denne situasjonen er å tro at klimakrisen løser seg selv.
Tre kjappe med Hulda Holtvedt:
Hvordan var det å skrive i Si;D?
Å skrive i Si;D vekket mitt samfunnsengasjement, fordi jeg følte at meningene mine var verdifulle og ble hørt.
Er det noe du angrer på at du skrev eller ikke skrev?
Jeg angrer ikke på noe jeg har skrevet, og jeg er glad for at jeg ikke ventet til jeg ble eldre med å mene ting.
Hvordan kan vi sørge for at ungdom får en enda tydeligere stemme i samfunnsdebatten fremover?
Vi unge må bli flinkere til å organisere oss i organisasjoner og partier der vi kan få reell makt, og voksne må bli flinkere til å gi oss tillit til oppgaver og verv.
Her er andre Si ;D-legenders bidrag til serien «Femten i fremtiden»:
Hold motet oppe. Det vil bli bedre. | Pamir Ehsas
Dagens ungdom har ikke et fristed fra haterne | Siri Vålberg Saugstad
Digitalisering vil bidra til å forsterke kroppspress | Ulrikke Falch
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
