Unnskyld for at jeg ikke hørte på deg
Jeg har altfor lenge holdt meg til den behagelige overbevisningen om at jeg ikke opptrer rasistisk.
Det er mange grunner til at jeg er heldig. Én av grunnene er at jeg er hvit. Jeg er ikke født med en hudfarge som gjør meg undertrykt, men med en hudfarge som gir meg muligheten til å undertrykke.
Takk til deg som forteller at du er undertrykt og urettferdig behandlet: Jeg skammer meg over at det fortsatt er du som bruker mest av din tid og dine emosjonelle ressurser på å belyse og bekjempe dette problemet du ikke har skyld i.
Jeg har altfor lenge holdt meg til den behagelige overbevisningen om at jeg ikke opptrer rasistisk. Men den overbevisningen stemmer ikke, og det burde jeg ha skjønt for lenge siden. Du har jo fortalt meg at:
- Det er ikke greit når jeg aksepterer de hierarkiske fordelene hudfargen min gir meg.
- Det er ikke greit når jeg forteller deg at hudfargen din er irrelevant for meg, og at jeg med det ikke erkjenner de irrasjonelle hindringene som er plassert foran deg. Hindringer jeg tjener på.
- Det er ikke greit når jeg bruker deg som et symbol på hvor antirasistisk jeg er, at jeg tjener sosiale poeng på deg.
- Det er ikke greit når jeg tar deg i håret som om du var en leke.
- Og det er ikke greit når jeg forventer at du skal trøste meg, gjøre meg komfortabel og fortelle meg hvor god jeg er når jeg kjenner på ubehaget av å innse hva jeg har gjort mot deg.
Unnskyld for at jeg ikke hørte på deg. Hver dag skal jeg prøve å høre bedre, forstå bedre og ikke minst bruke kunnskapen du har gitt meg. Jeg skammer meg, virkelig. Unnskyld.
Les også:
Din passive solidaritet hjelper ingen | Miriam Mamito Labori
I møte med rasisme er stillheten vår verste fiende | Hanan Ali
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
