SiD

Vær så snill: Slutt å kalle meg for utlending! | Maiken Bergsmo

  • Maiken Bergsmo (18)
    Maiken Bergsmo (18)

Forventningen om at jeg skal føle meg som noe annet enn norsk, er både ulogisk og feil, skriver Maiken Bergsmo (18) fra Harstad. Som adoptert får hun ofte kommentarer som andre ikke tenker over at er sårende. Foto: Ryan Kelly/ NTB scanpix

Selv om jeg er oppvokst i Norge med norske foreldre, er det ikke alle som ser på meg som norsk.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Noe som blir diskutert lite i det offentlige rom, er adopsjon og hvordan det egentlig er å være adoptert i Norge. Det virker som om mange tror det bare er fryd og gammen og nærmest forventer takknemlighet fra oss for at vi fikk komme hit til Norge.

Faktumet er at adopterte til stadighet får sårende kommentarer og stikk etter seg. Jeg er selv utenlandsadoptert, og jeg er lei av alle bemerkningene. Vær så snill: Slutt å kalle meg for utlending!

Å føle seg utenfor

Det er selvfølgelig ingenting galt i å være utlending, men når jeg med norske foreldre og oppvokst med norsk kultur, får det slengt etter meg, blir jeg lei meg. For selv om jeg ikke er hvit i huden, så har ikke jeg noen annen tilknytning til fødelandet mitt enn at jeg ble, nettopp, født der.

Det er ikke sånn at jeg bærer med meg kultur derfra eller føler noen sterk tilknytning til landet. Som så mange andre ble jeg jo adoptert vekk før alt av språk og kultur virkelig hadde begynt å feste seg.

Da er forventningen om at jeg skal føle meg som noe annet enn norsk, både ulogisk og feil.

Når folk kommer opp i ansiktet på meg og begynner å tilegne meg spesielle egenskaper, og tror jeg har andre verdier, kun fordi jeg ser ut som jeg gjør, vel det er også rasisme, skriver Maiken Bergsmo. Foto: Privat

Rasisme har mange former

Når man tenker rasisme tenker man gjerne på det klassiske scenarioet: hvit person mot mørkhudet person. Men når folk kommer opp i ansiktet på meg og begynner å tilegne meg spesielle egenskaper, og tror jeg har andre verdier, kun fordi jeg ser ut som jeg gjør, er det også rasisme. Det virker som om det er et ord vi lett skyr unna, og nærmest unngår å bruke, fordi det ligger så mye historie i det.

Men for å få slutt på rasisme, på både større og mindre plan i samfunnet, må vi nesten tørre å sette ord på det. Hvis ikke blir vi bare gående rundt i en evigvarende sirkel.

Jeg er litt usikker på hvorfor, men det er en del mennesker som tror de har all mulig rett i verden til å grave og nærmest utspørre meg om mitt opphav. Personlig så føles det påtrengende, og til dels ubehagelig. Spesielt når det gjøres uten noen som helst slags form for omtenksomhet for hva eller hvordan man spør.

Dette får jeg høre fra mennesker jeg aldri har møtt før, lærere, medelever og så videre. Det hadde vært rart om jeg hadde stilt de samme spørsmålene tilbake, men mitt biologiske opphav blir en slags unnskylding eller forklaring på alle de ignorante spørsmålene som kommer min vei.

Vi bør ha kommet lenger

I noens øyne kommer jeg nok aldri til å bli helt norsk, for jeg er jo «egentlig» asiatisk. Det er vondt å tenke på, for jeg liker brunost og jeg føler meg jo norsk.

Jeg kan ikke bestemme hva andre skal mene eller tenke. Samtidig, vi er i 2020. Har vi ikke kommet til et punkt i historien hvor det går an å se forbi etnisitet?

Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke ser ut som Kari Nordmann, men det er ikke så mye jeg kan gjøre med det. Det eneste jeg ber om, er å bli akseptert for den jeg er: en norsk jente, adoptert fra Kina.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


  1. Les også

    Selvsagt bør kristne skoler få statsstøtte

  2. Les også

    Skal ikke jeg få delta fordi jeg er døv?

  3. Les også

    Konkurranse: Hva gjør oss håpefulle for fremtiden?



Les mer om

  1. Rasisme
  2. Adopsjon
  3. Norge
  4. Kultur
  5. historie

Relevante artikler

  1. SID

    Det er forkastelig og direkte respektløst å påstå at rasisme ikke eksisterer i Norge

  2. SID

    Jeg tenkte aldri på at jeg var asiat før jeg begynte på videregående

  3. SID

    Før du blir sint av denne teksten, stopp litt, og tenk over hvorfor du føler deg så truffet

  4. DEBATT

    Rasisme er rasisme. Det rammer sjelden hvite.

  5. SID

    Lillebroren min er mørk i huden. Det gjør livet hans litt vanskeligere enn mitt.

  6. SID

    Jeg som hvit person blir aldri behandlet urettferdig på grunn av hudfargen min