SiD

Jeg bruker flere engelske ord i dagligtalen min enn jeg trodde

  • Ane Flatebø
    Ane Flatebø
    16 år

Nå er jeg blitt overbevist om at det er viktig å ta vare på norsk, skriver Ane Flatebø (16). Foto: Shutterstock / NTB

Det snek seg inn engelske ord som «chill», «what» og «interesting».

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I løpet av mitt første år på videregående har vi lært om hvordan vi snakker mer og mer engelsk og mindre og mindre norsk. Som de fleste andre har jeg filosofert lite rundt det.

Eller jeg har i hvert fall tenkt at jeg aldri skal bli en av de kjipe folkene som snakker om at det er viktig å ivareta norsk. For det er jo bare verdens kjedeligste tema. Eller?

Naivt nok har jeg nemlig tenkt at det ikke er så farlig å snakke litt engelsk her og der. Norsk vil alltid være her, har jeg tenkt. Men for noen uker siden begynte tankene mine å kverne.

«What? Chill!»

Først ble jeg oppmerksom på at jeg bruker flere engelske ord i dagligtalen min enn hva jeg har trodd. Det fant jeg ut etter at jeg bevisst prøvde å unngå engelsk i noen uker. Det var overraskende vanskelig.

Det snek seg inn engelske ord som «chill», «what» og «interesting» både her og der. På et tidspunkt følte jeg at det var engelsken som hadde kontroll over meg, og ikke motsatt.

Det var rart, for å si det på godt norsk. Flere ganger opplevde jeg også at jeg ikke kom på det norske ordet jeg lette etter, men derimot det engelske. Det skremte meg.

Nå mener ikke jeg at et par engelske ord truer hele det norske språket, men jeg skulle ønske at det var jeg som bestemte når jeg bruker og ikke bruker engelsk. For akkurat nå føler jeg at deler av morsmålet mitt sakte, men sikkert blir byttet ut med engelsk, uten at jeg har kontroll på det.

Ane Flatebø (16). Foto: Privat

Mer engelsk enn norsk

Etter hvert fikk jeg flere og flere åpenbaringer. Nå er jeg blitt overbevist om at det er viktig å ta vare på norsk. Et par engelske ord her og der er ingen trussel. Jeg er redd for at vi en dag snakker mer engelsk enn norsk, uten at vi selv har skjønt hva som har skjedd.

Som alle andre språk er norsk tross alt en viktig del av vår kultur og identitet. Slik jeg ser det, ville en verden der alle snakker engelsk vært utrolig kjedelig.

Tenk så mye mangfold og tradisjoner vi hadde mistet. Tenk for eksempel hvor stor del av identiteten vår som er dialekter. Hvem skal vi liksom henge ut når bergensere, trøndere og finnmarkinger begynner å snakke engelsk?

Jeg sier ikke at det kun er ulemper med et norsk språk som gradvis blir mer og mer påvirket av engelsk. Jeg mener ikke at man skal sitte og nilese norske diktsamlinger eller bytte ut all popmusikk med norsk folkemusikk.

Men jeg ber deg om å sette av et par minutter til å reflektere over hvor mange engelske ord du egentlig bruker til hverdags. Kanskje er det langt flere enn du er klar over.

Og hvis du virkelig føler deg i slaget, så kan du jo kanskje selv prøve å se for deg et Norge og en verden der alle snakker engelsk. Trist, ikke sant?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først.


Les mer om

  1. Språk