SiD

Det er nesten flaut hvor lite vi blir lyttet til

  • Kristine Heier
    Kristine Heier
    18 år

På onsdagens pressekonferanse gjorde regjeringen en rekke lettelser for «beskyttede» mennesker. Det reagerer Kristine Heier (18) på. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Det blir tydelig at det regnes som en «fordel» å ha vært smittet av koronaviruset.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Nylig har regjeringen besluttet at en gruppe mennesker får lettelser fra koronarestriksjonene. Det gjelder personer som er fullvaksinert, de som har fått én dose og personer som har gjennomgått covid-19-sykdom de siste seks månedene.

Det virker kanskje rasjonelt ved første øyekast. Selvfølgelig skal det være slik at hvis du er immun og ikke lenger smittebærende av viruset, skal du ikke måtte ofre friheten din for å beskytte deg mot det heller.

Her dukker likevel problematikken opp.

Hvorfor er det slik at vi ungdom må nedprioriteres igjen? Vi settes naturligvis sist i køen for vaksiner som skal beskytte oss mot en sykdom vi nesten ikke blir syke av. Så blir vi straffet for at vi ikke har tatt vaksinen.

Kinkig situasjon

Det har, forståelig nok, ikke vært vi som er blitt tatt hensyn til i denne pandemien. Vi har ofret oss for de eldre og syke. Av samme grunn har vi heller ikke noen plass i vaksinekøen. Det gir selvfølgelig mening.

Men det oppstår en kinkig situasjon. Vi burde stå sist i køen fordi vi ikke blir særlig syke av viruset. Samtidig burde vi flyttes lenger frem i køen fordi vi har vært ansett som de største smittesprederne i samfunnet. Vi er også dem som på mange måter har vært rammet hardest av tiltakene.

Kristine Heier (18). Foto: Privat

Et alternativ mange har hentet frem, er å vaksinere studenter og elever på videregående før man vaksinerer friske i 30 og 40-årene. Disse har generelt sett liten risiko for å bli alvorlig syke. Men det er likevel vanskelig å skulle påstå at disse har mindre krav på friheten sin enn oss unge.

Vente lengst

Uansett fører de oppdaterte reglene for vaksinerte til at ungdom ender opp med å vente lengst på lettelser. Vi må vente lengst på de etterlengtede ferieturene, festene og festivalene som høres ungdomstiden til.

Pensjonister kan returnere til sine rutinemessige «Granca-turer». Vi kan fortsatt ikke oppleve de livsendrende og formende «backpacking»-og-Interrail-turene våre.

Det går ikke utover meg at de eldre kan leve fritt igjen, og jeg unner dem det så til de grader etter et skremmende år i isolasjon. Det føles likevel rart at deres frihet skal priorities over ungdommens.

Det blir dessuten tydelig at det regnes som en «fordel» å ha vært smittet av koronaviruset. Ser man ikke at dette kan oppleves som en oppfordring til unge og friske til å la seg smitte?

Slag i trynet

Når alle i risikogruppen er fullvaksinerte, ser jeg ingen grunn til at vi unge og friske skal måtte holde oss til de strenge restriksjonene. Så lenge jeg ikke risikerer å smitte min fullvaksinerte bestemor eller en lærer, er jeg ikke redd for å få korona om det betyr at jeg får ungdomstiden min tilbake.

Det er vanskelig for oss unge å endre politikken. Myndighetene står stadig på sitt og påstår at ungdommen er blitt prioritert. «De fleste skolene i landene har tross alt tidvis vært fysisk åpne, i motsetning til de fleste arbeidsplasser», argumenterer de med.

Men nå som vi sitter igjen etter over ett år i krise, preget av karantener og avlysninger av alt sosialt, kjenner vi oss ikke akkurat særlig sett og prioritert.

Og når vi da attpåtil får beskjed om at plasseringen vår bakerst i vaksinekøen også medfører at vi får friheten vår sist, oppleves det som et regelrett slag i trynet.

Jeg synes vi fortjener bedre.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Vaksine